Fotograf: Jostein HunstadDet mener Norges Bondelag og peker på at forbedringene kan skje slik et eget ekspertutvalg har foreslått:

  • forenklet skadedokumentasjon
  • begrensning av skjønnsrom
  • gjennomgang og forenkling av erstatningssatser
  • videreføring av normaltapsprosjektet
  • bedre datagrunnlag og kvalitetskontroll på besetningsnivå
  • bedre samordning v relevante databaser
  • styrking av koblingen mellom erstatning og tapsreduserende tiltak


I tillegg til justering av dagens ordning har utvalget vurdert følgende alternative erstatningsmodeller:

  • foretaksdifferensiert erstatning
  • geografisk differensiert erstatning
  • erstatning av alt tap på beite
  • forhåndserstatning

Geografisk differensiert erstatning

Norges Bondelag mener det må arbeides videre med modellen "geografisk differensiert erstatning" som innebærer at  alt tap utover normaltap skal erstattes, uavhengig av tapsårsak, i områder med en viss forventet forekomst av rovvilt.  Erstatning ytes på basis av et beløp per tapte dyr og et fast beløp. Erstatningsbeløpet for tapte dyr, som settes lavere enn slakteverdi, vil kunne gi insentiv til tapsreduserende tiltak. Det forutsettes at modellen kun kan anvendes i områder med fast forekomster av rovvilt, og at man har kunnskap om nivået på andre tapsårsaker.

- Dette forutsetter blant annet at rovdyrforskningen har tilstrekkelig kunnskap til å lage årlige risikokart for rovdyrskader, peker Bondelaget på.

Ingen nedjustering av satser

Samtidig fraråder Norges Bondelag at satsene for erstatningsbeløpet nedjusteres. - Dette er i strid med Naturmangfoldlovens paragraf 19 bestemmelse om full erstatning for tap og følgekostnader for husdyr drept av rovdyr.

Første nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla, har vært medlem i utvalget som har utarbeidet forslaget til endringer i erstatningsordningene.