Viktig seier for veterinærvakta
Regjeringen vil fortsatt øremerke tilskuddet til veterinærvakt. Det ble klart da kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i dag. En viktig seier for dyrevelferd og beredskap i hele landet, sier Bodhild Fjelltveit i Norges Bondelag.
Seier for veterinærdekningen i hele landet
Kommunekommisjonen foreslo i januar i år å innlemme kommunenes øremerkede tilskudd til veterinærvakt i kommunenes rammetilskudd. Det ville gjort veterinærvakta til en salderingspost mellom mange andre viktige formål i kommuneøkonomien. Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen å videreføre dagens ordning med øremerket tilskudd til veterinærvakt, og legger forslaget fra kommisjonen i skuffen..
– Dette er en viktig seier, og helt i tråd med det Bondelaget har spilt inn i høringen, sier 1. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit.
I kommuneproposisjonen kommer det fram at både KS og et flertall av kommunene har vært skeptiske til å innlemme veterinærtilskuddet i rammetilskuddet, særlig den delen som skal sikre veterinærtjenester i områder med svakt næringsgrunnlag.
I proposisjonen heter det:
«KS støtter kommisjonens forslag om innlemming av øremerkede tilskudd, med unntak av den delen av veterinærtilskuddet under Landbruks- og matdepartementet som skal stimulere til dekning av veterinærtjenester i kommuner med svakt næringsgrunnlag. En klar hovedvekt av kommunene som har gitt innspill, støtter også anbefalingene om innlemminger, med unntak av veterinærtilskuddet.»
Kommunalminister Bjørnar Skjæran har uttalt at regjeringens forslag innebærer at dagens ordning videreføres.
– Dette er svært viktig for å sikre veterinærdekning, dyrevelferd og beredskap i hele landet. Et øremerket tilskudd gjør det mulig å opprettholde veterinærvakt også i områder med store avstander og svakt næringsgrunnlag, sier Fjelltveit.
LES BONDELAGETS HØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEKOMMISJONEN HER
Midler til kadmiumkartlegging og kompensasjon
I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslås det en overslagsbevilgning på 7 millioner kroner for å dekke inntil 95 prosent av eventuelle tap for produsenter som rammes av innføringen av nye grenseverdier for kadmium, vedtatt tidligere i år. Erstatningen skal utmåles på grunnlag av noteringsprisen for den aktuelle løktypen den uka løken ble pakket.
I tillegg settes det av 5 millioner kroner til kartlegging av kadmiumforekomster i Mjøs-regionen. Kartleggingsarbeidet skal gjennomføres av Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i samarbeid med NIBIO og Norges geologiske undersøkelse.
– Det er viktig at myndighetene tar ansvar for å redusere risikoen for produsentene som brått ble påført endrede rammevilkår i oppstarten av årets vekstsesong, og at vi samtidig kan få mer kunnskap om omfanget av kadmiumforekomstene og mulige forebyggende tiltak, sier Fjelltveit.
Endringer for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark
Regjeringen foreslår også endringer i ordningen for tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark.
Regjeringen foreslår å redusere årets bevilgning med 12 millioner kroner, samtidig som det opprettes en tilsagnsfullmakt på samme beløp. Endringen innebærer ikke mindre penger til ordningen totalt sett, men gjør det mulig å gi støtte til flerårige utviklingsprosjekter.
Muligheten for flerårige prosjekter er noe Bondelaget har etterlyst tidligere og Bodhild Fjelltveit mener endringen kan gi mer forutsigbarhet for bedrifter som ønsker å utvikle matproduksjon i nord:
– Mange utviklingsprosjekter i matindustrien trenger tid for å lykkes. Da er det viktig med ordninger som gjør det mulig å tenke langsiktig og bygge verdiskaping i Troms og Finnmark. Vi regner med at dette betyr at regjeringen nå ønsker å videreføre ordningen, etter at forslaget om å avvikle den ble avvist i forhandlingene om statsbudsjettet.
Mineralgjødselavgifta formelt skrinlagt
I budsjettforhandlingene i høst ble partene enige om å legge bort forslaget om å sende forskrift om mineralgjødselavgift på høring, og at dette skulle gjelde for hele stortingsperioden. Regjeringa slår med dette reviderte budsjettforslaget fast at forslaget ikke blir sendt på høring og at anmodningsvedtaket fra Stortinger med dette er fulgt opp.
Bedre beredskapslagring for drivstoff
I forbindelse med RNB varsler regjeringen at de vil utrede økt lagerkapasitet for drivstoff for å stå bedre rustet i møte med internasjonale kriser. Dette er en direkte oppfølging av FFI-rapporten om forsyningssikkerhet for mat og drivstoff som ble overlevert Næringsdepartementet tidligere i år.
Bodhild Fjelltveit mener det er positivt at næringsministeren følger opp anbefalingene i rapporten, men understreker tydelig at landbruket må få prioritert tilgang dersom forsyningssituasjonen blir kritisk:
– Uten sikker tilgang på drivstoff stopper også matproduksjonen opp. Derfor er det avgjørende at myndighetene planlegger for at landbruket og matforsyningen skal holdes i gang også i en krisesituasjon, sier Bodhild Fjelltveit.
