Viktig gjennomgang av markedsordningene

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

At Tine henter melk på gårder over hele landet, er en del av mottaksplikten i markedsordningene.
At Tine henter melk på gårder over hele landet, er en del av mottaksplikten i markedsordningene.

Omsetningsrådets gjennomgang av markedsordningene er nå klar.

FAKTA:
- Bakgrunnen for gjennomgangen er oppdrag fra Stortinget etter behandling av regelverket for markedsbalansering i 2016 – 2017.
- Omsetningsrådet har ansvar for å få til ei effektiv regulering av markedet for jordbruksprodukter.
- Representanter fra staten, bondeorganisasjonene, samvirke og annen næringsmiddelindustri utgjør Omsetningsrådet.
- Omsetningsrådet setter rammene for markedsregulatorene, som har i oppgave å sørge for at markedet for jordbruksprodukter er i balanse.
- Omsetningsrådet er finansiert av bøndene selv.

I dag kom Omsetningsrådet sitt høringsnotat på endring i forskriften om markedsregulering. På oppdrag fra Stortinget har Omsetningsrådet gått gjennom eget regelverk og blant annet vurdert å gjøre forenklinger i ordningen og redusere risikoen for konkurransevridninger i melk- og kjøttsektoren. Forslag om dobbel mottaksplikt for kjøtt er også vurdert.

– Markedsregulering er viktig for å redusere risiko for bonden, og bidrar til å sikre at matproduksjonen er fordelt over hele landet. Gjennomgangen understreker betydningen av markedsordninger og mottaksplikt, hvor mottaksplikten er det viktigste verktøyet for bonden, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Store svingninger i matmarkedene er utfordrende både for bonde og forbruker. Gode ordninger for markedsbalansering gjør det mulig å sikre landbrukspolitiske mål, gir stabile priser til forbrukerne og er også med på å redusere matsvinn og dermed klimaavtrykket. En effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter er Omsetningsrådets hovedmålsetting og forskriften er redskapet.

Utredningsarbeidet har vært gjennomført i arbeidsgrupper med representanter i og utenfor landbruksektoren. Gjennomgangen viser at de etablerte ordningene fungerer i tråd med formålet og er ikke konkurransevridende mellom aktørene i markedet.

Ingen endringer om mottaksplikt

Tidligere i november kom Landbruks- og matdepartementet med forslag til endringer i rammeforskriften for Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. Der foreslår de blant annet å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Det vil si at markedsregulator har plikt til å ta imot slakt ikke bare fra alle primærprodusenter, men i visse situasjoner også fra andre slakterier.

Omsetningsrådet har utredet spørsmålet om dobbel mottaksplikt på kjøtt grundig og har kommet til at det har klart uheldige sider, blant annet knyttet til at det kan redusere konkurransen mellom industriaktører. Utredningen slår fast at dagens ordning med mottaksplikt fra bonde, men ikke fra slakteri, ikke gir konkurranseulemper for andre industriaktører. Dobbel mottaksplikt for kjøtt vil kunne bidra til risikoavlastning for industriaktører i kjøttbransjen, finansiert av bonden. Det er ikke Omsetningsrådets oppdrag.

– Flertallet i Omsetningsrådet anbefaler å ikke innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Forslaget vil kunne medføre konkurransevridning, og uheldige konsekvenser for husdyrbøndene. Jeg vil minne om at Omsetningsrådet sitt oppdrag er for primærprodusenten, finansiert av primærprodusenten, sier Bartnes.

Krevende å holde markedsbalanse i tida framover

Omsetningsrådet skulle også vurdere nye mulige produksjonsregulerende tiltak i markedsreguleringen, men gjennomgangen har vist at det er utfordrende å finne rom for nye forslag innenfor eksisterende rettslige rammer. Når muligheten til eksportstøtte for overskudd nå faller bort, blir det derfor mer krevende å opprettholde markedsbalansen gjennom tiltak finansiert med omsetningsavgift.

– Markedsbalansering gir bonden sikkerhet om at han får solgt det han produserer til en tilnærmet lik pris, uavhengig av markedssituasjon, tid på året og hvor i landet han bor. De sikrer også forbrukerne stabil tilgang til mat fra landbruket. Det er viktig at markedsregulatorene også i framtida er i stand til å gjøre denne jobben for bonden og samfunnet. Derfor må det sikres en god balanse mellom rettigheter og plikter i ordningene, sier Bartnes.

Ingen forslag for melkesektoren

Omsetningsrådet har gjort et grundig arbeid på melkesektoren og har ikke foreslått tiltak som medvirker til ytterligere ubalanse mellom rettigheter og plikter for markedsregulatoren.

– Norges Bondelag vil arbeide svært grundig med å analysere alle alternative forslag som foreligger og det samlede sett av virkemidler som omfatter melkesektoren, sier Bartnes.

Dokumentar Uår på NRK: Når tørken rammer bonden

I dokumentarfilmen Uår følger vi melkebonden Einar Kiserud fra Spydeberg i Østfold som drar til Malawi i Øst-Afrika etter å ha opplevd den verste tørkesommeren i Norge i nyere tid. Turen ble en vekker på flere måter.

Valgresultatet: - Tydelige signaler

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener valgresultatet er et tydelig signal om at distrikts- og klimapolitikk blir stadig viktigere for folk. Her skal landbruket spille en viktig rolle.

Landbrukspodden med Marit Haugen

Landbrukspodden: Tine om krevende tider for norsk melk

Denne høsten skal faglaga og staten legge en plan for hvordan vi skal håndtere utfasinga av Jarlsberg-eksporten. Klarer vi å lande på beina? Dette er tema når Marit Haugen, nyvalgt styreleder i TINE, er gjest i ukas episode.

Veterinærvakten i distriktene videreføres

I dag kom nyheten om at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland snur om endringer i veterinærvaktordningen etter press fra blant andre Bondelaget. Dermed fortsetter dagens ordning som før.

Landbrukspodden om klimamerking

Landbrukspodden: Gir klimamerking oss mer bærekraftig mat?

Flere store selskaper i matbransjen har lansert egne klimamerker. Fører dette til en mer bærekraftig matproduksjon? Det er tema når Vilde Haarsaker, klimaekspert i AgriAnalyse, og Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke er gjester i ukas episode

Nordiske bønder diskuterer klima, handel og antibiotika

Klima, handel og antibiotika var tema som var oppe til diskusjon då bondeleiarar frå dei nordiske landa nyleg møttest til sitt årlege møte i Reykjavik. Forventingane på klima er store i alle land, men berre Noreg har konkrete krav om kutt.

Saltsteinforbud gir store ulemper

Når villreinen er borte og de gamle salteplassene er stengt, er det ikke lenger behov for et totalforbud mot saltsteiner i Nordfjella, mener beitebrukerne.

Feil å inngå avtale

-Vi mener det ut fra klimahensyn er feil av regjeringen å inngå en handelsavtale fra land som Brasil og Argentina, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere