Viktig gjennomgang av markedsordningene

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

At Tine henter melk på gårder over hele landet, er en del av mottaksplikten i markedsordningene.
At Tine henter melk på gårder over hele landet, er en del av mottaksplikten i markedsordningene.

Omsetningsrådets gjennomgang av markedsordningene er nå klar.

FAKTA:
- Bakgrunnen for gjennomgangen er oppdrag fra Stortinget etter behandling av regelverket for markedsbalansering i 2016 – 2017.
- Omsetningsrådet har ansvar for å få til ei effektiv regulering av markedet for jordbruksprodukter.
- Representanter fra staten, bondeorganisasjonene, samvirke og annen næringsmiddelindustri utgjør Omsetningsrådet.
- Omsetningsrådet setter rammene for markedsregulatorene, som har i oppgave å sørge for at markedet for jordbruksprodukter er i balanse.
- Omsetningsrådet er finansiert av bøndene selv.

I dag kom Omsetningsrådet sitt høringsnotat på endring i forskriften om markedsregulering. På oppdrag fra Stortinget har Omsetningsrådet gått gjennom eget regelverk og blant annet vurdert å gjøre forenklinger i ordningen og redusere risikoen for konkurransevridninger i melk- og kjøttsektoren. Forslag om dobbel mottaksplikt for kjøtt er også vurdert.

– Markedsregulering er viktig for å redusere risiko for bonden, og bidrar til å sikre at matproduksjonen er fordelt over hele landet. Gjennomgangen understreker betydningen av markedsordninger og mottaksplikt, hvor mottaksplikten er det viktigste verktøyet for bonden, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Store svingninger i matmarkedene er utfordrende både for bonde og forbruker. Gode ordninger for markedsbalansering gjør det mulig å sikre landbrukspolitiske mål, gir stabile priser til forbrukerne og er også med på å redusere matsvinn og dermed klimaavtrykket. En effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter er Omsetningsrådets hovedmålsetting og forskriften er redskapet.

Utredningsarbeidet har vært gjennomført i arbeidsgrupper med representanter i og utenfor landbruksektoren. Gjennomgangen viser at de etablerte ordningene fungerer i tråd med formålet og er ikke konkurransevridende mellom aktørene i markedet.

Ingen endringer om mottaksplikt

Tidligere i november kom Landbruks- og matdepartementet med forslag til endringer i rammeforskriften for Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer. Der foreslår de blant annet å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Det vil si at markedsregulator har plikt til å ta imot slakt ikke bare fra alle primærprodusenter, men i visse situasjoner også fra andre slakterier.

Omsetningsrådet har utredet spørsmålet om dobbel mottaksplikt på kjøtt grundig og har kommet til at det har klart uheldige sider, blant annet knyttet til at det kan redusere konkurransen mellom industriaktører. Utredningen slår fast at dagens ordning med mottaksplikt fra bonde, men ikke fra slakteri, ikke gir konkurranseulemper for andre industriaktører. Dobbel mottaksplikt for kjøtt vil kunne bidra til risikoavlastning for industriaktører i kjøttbransjen, finansiert av bonden. Det er ikke Omsetningsrådets oppdrag.

– Flertallet i Omsetningsrådet anbefaler å ikke innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt. Forslaget vil kunne medføre konkurransevridning, og uheldige konsekvenser for husdyrbøndene. Jeg vil minne om at Omsetningsrådet sitt oppdrag er for primærprodusenten, finansiert av primærprodusenten, sier Bartnes.

Krevende å holde markedsbalanse i tida framover

Omsetningsrådet skulle også vurdere nye mulige produksjonsregulerende tiltak i markedsreguleringen, men gjennomgangen har vist at det er utfordrende å finne rom for nye forslag innenfor eksisterende rettslige rammer. Når muligheten til eksportstøtte for overskudd nå faller bort, blir det derfor mer krevende å opprettholde markedsbalansen gjennom tiltak finansiert med omsetningsavgift.

– Markedsbalansering gir bonden sikkerhet om at han får solgt det han produserer til en tilnærmet lik pris, uavhengig av markedssituasjon, tid på året og hvor i landet han bor. De sikrer også forbrukerne stabil tilgang til mat fra landbruket. Det er viktig at markedsregulatorene også i framtida er i stand til å gjøre denne jobben for bonden og samfunnet. Derfor må det sikres en god balanse mellom rettigheter og plikter i ordningene, sier Bartnes.

Ingen forslag for melkesektoren

Omsetningsrådet har gjort et grundig arbeid på melkesektoren og har ikke foreslått tiltak som medvirker til ytterligere ubalanse mellom rettigheter og plikter for markedsregulatoren.

– Norges Bondelag vil arbeide svært grundig med å analysere alle alternative forslag som foreligger og det samlede sett av virkemidler som omfatter melkesektoren, sier Bartnes.

Ku på beite på Kjerringøy

Landbrukspodden om framtidas NRF

Denne uka byr Landbrukspodden på et gjenhør om framtida for Norsk Rødt Fe. Hvorfor blir NRF-genene stadig mer populære i utlandet og hvilke avlsegenskaper vil prioriteres framover?

Imponert over norsk antibiotika-arbeid

FN er imponert over norsk landbruks reduksjon av antiobiotikabruk. Det kom fram i Norges Bondelags side-arrangement til årets komité for matsikkerheit i Roma. Nestleiar Bjørn Gimming sa norske bønder er stolte over låg antibiotikabruk.

Landbrukspodden om nedskalering av melk

Landbrukspodden om melkeenigheten

Staten og Norges Bondelag er enige om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Hva ble de enige om og hva innebærer dette for den norske bonden og for norsk landbruk?

Enighet om reduksjon av melkemengden

Det er enighet mellom Norges Bondelag og regjeringa om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover: - Nedskaleringen blir tøff for melkebonden, sier Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
10
februar

Rapportlansering: status for seterdrifta

Landbrukets Hus , Hollendergata 5, møterom Låven

Våre samarbeidspartnere