- Det nasjonale jordvernmålet må skjerpes og reduseres til maksimalt 2000 dekar dyrka jord per år. Matjord, både dyrka og dyrkbar, må gis et juridisk vern, ved at dispensasjonsmuligheten i jordlova begrenses, forteller lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

En fjerdedel av matjorda ligger inntil tettsteder 

Norge har lite jordbruksareal totalt, omlag 3,5%. Samtidig ligger en stor del av det lille vi har nær byer og tettsteder hvor presset på arealene er stort. Mange har kanskje inntrykk av at vi har mye jordbruksareal, nettopp fordi jordbruksarealene ligger der vi bor: Nær en fjerdedel av Norges dyrka mark innenfor 1 kilometer av tettsteders grense.

Vi har snakket med Hege Ulfeng, rådgiver i avdeling jordkartlegging, i NIBIO. Hun har arbeidet med utregningen av andelen jordbruksareal innenfor kilometersgrensen.

Det er stort press på arealene nær tettsteder og byer fordi det er her det er mest aktuelt å bygge boliger, næringsarealer, skoler og sykehus.

Hege Ulfeng, rådgiver i avdeling jordkartlegging, NIBIO

- Halvparten av nedbyggingen av dyrka mark i perioden 2005-2015 var innenfor nettopp denne kilometersgrensa. Det er stort press på arealene nær tettsteder og byer fordi det er her det er mest aktuelt å bygge boliger, næringsarealer, skoler og sykehus. Også utbedring og nyanlegg av vei og bane tar arealer nær tettstedene våre, forteller Hege Ulfeng.

80% av oss bor i byer og tettsteder

Tilflytningen til byer og tettsteder øker. Dermed vil presset på matjorda rundt byer og tettsteder også bli enda sterkere på sikt.

- I 1845 var det ca. 1 million innbyggere i Norge. 12 % bodde i byer og tettsteder. Per 1. januar 2020 var vi nesten 5,4 millioner mennesker og over 80 % bodde i byer og tettsteder. Arealpresset er stort rundt mange av byene og tettstedene våre, fortsetter Ulfeng.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes deler Ulfengs refleksjoner.

Tettsteder og byer må bygge innenfra og utover med fokus på det sentrumsnære.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

- Flere og flere flytter til byer og tettsteder, og kommuner i vekst vil ønske å bruke arealet nær tettstedet i stadig økende grad - men samtidig trenger vi mat. Tettsteder bør finne andre måter å utvide på. I stedet for å bruke dyrka mark må byplanleggingen sette søkelys på fortetting og transformering. Tettsteder og byer må bygge innenfra og utover med fokus på det sentrumsnære, mener Bartnes.

Time alene tar hele årsarealet

Time på Jæren er en av kommunene som bygger ned mest jord i landet. Fra 2005 til 2019 omdisponerte Time 1390 mål dyrka jord, nær 93 mål i snitt per år. Inkluderes dyrkbar jord, omdisponerte Time til sammen 4029 mål, ifølge SSB.

- Kvernaland i Time ønsker dessuten å bygge Norges største datasenter midt blant natur og matjord. 400 dekar er godkjent til næring. Nå ønskes 1500 dekar i tillegg til det som allerede er regulert. Sett utfra Bondelagets nye jordvernmål om maksimalt 2000 dekar legger Time dermed beslag på nesten alt man kan bygge ned i Norge årlig, forteller Bartnes.

Nok poteter til 210.000 mennesker

Stortinget mener at 4000 dekar jordbruksareal kan bygges ned årlig. Vi spør Lars Petter Bartnes om han kan sette dette i kontekst. Hvor mye er egentlig 4000 dekar? 

- Hvis vi bruker 4000 dekar til å produsere fôr til melkekyr får vi ifølge NIBIO nok melk til drikke og matlaging til om lag 36 000 personer per år, forteller Lars Petter Bartnes.

Tall fra NIBIO viser også at dersom man velger å bruke arealet til kornproduksjon, kan man produsere minst 1,6 millioner kg korn. Det dekker årlig kornforbruk til over 20 000 mennesker.

- Jordvernmålet må skjerpes og reduseres

- Dersom man velger å dyrke poteter på de tenkte 4000 dekarene, vil det gi en avling på over 9 millioner kg poteter. Det er nok til å dekke dagens potetforbruk for nesten 210 000 mennesker. Det sier seg selv at det nasjonale jordvernmålet må skjerpes og reduseres, og vårt Næringspolitiske Program 2020-2024 fastslår at 4000 ikke lenger er akseptabelt, avslutter Lars Petter Bartnes.