- Vi trenger å tilpasse tiltakene til norske forhold
Landrapporten fra FNs klimapanel viser hvordan menneskelig bruk av arealene truer livsviktige økosystemer. Nå handler det om hvordan vi best kan bekjempe dette i Norge, mener Bondelaget.
Tirsdag innledet generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, et seminar om klimaendringer og landarealer på Litteraturhuset i Oslo. Utgangspunktet var landrapporten fra FNs klimapanel som ble offentliggjort tidligere i år.
- Etter min mening bør nettopp denne rapporten, kanskje denne rapporten mer enn noen annen, studeres nøye av alle som skal ha meninger om klimavennlig matproduksjon og bærekraftig utvikling framover, sa Hjørnegård.
- Vi i Bondelaget er opptatt av at rapporten får den plassen den fortjener framover. Men da må konklusjonene oversettes til norske forhold – og da særlig tiltakslistene. Hvis det er noe som bør følges opp i etterkant av dette seminaret i den sammenhengen, så bidrar vi i Norges Bondelag gjerne. Bør vi f.eks be norske forskere utarbeide en «summary for Norwegian policymakers»? Spurte Hjørnegård.
Ingen er bedre rustet enn Norge
I forslagene til tiltak er rapporten tydelig på at disse tiltakene må tilpasses lokale forhold. Dette var også noe spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO peker på.
- Vi må forstår rapporten i en norsk kontekst. Når det kommer til matsystemer er de unike i hvert land, og det må det tas hensyn til. Ingen land har eller kan utvikle bedre responskapasitet enn Norge, og ingen land er bedre rusta for å håndtere dette dersom det prioriteres, sa Bardalen og viste hvordan hvert av tiltakene fra rapporten kan testes opp mot norsk forhold.
- Påskoging beskrives blant annet i rapporten som et tiltak som vil reduseres matsikkerheten, men dette er jo ikke tilfelle i Norge, sa han.
Mer bygg og havre
Overgang til en mer plantebasert diett er et av tiltakene i landrapporten. Dette er også det tiltaket som har fått størst plass i den offentlige debatten.
Seniorforsker Audun Korsæth ved NIBIO, har vurdert potensialet for å legge om norsk landbruk til å produsere mer plantebasert mat. Han legger vekt på at storparten av jordbruksarealet i Norge bare kan brukes til å produsere gras til husdyr, mens økt produksjon av proteinvekster, de fleste typer grønnsaker og matkorn må skje på den tredelen av arealet som egner seg for det.
- I dag produserer vi erter og åkerbønner på èn prosent av dette arealet. Dette er proteinvekstene som kan dyrkes i Norge, og det er i teorien mulig å øke denne til ti prosent. Det kan likevel ikke skje på eng/grasarealene. Når det gjelder matkorn har bonden klare insentiver til å produsere dette framfor fòrkorn, men produksjon av matkorn er veldig avhengig av vær.
Noe av potensialet for økt kornproduksjon ligger ifølge Korsæth i å tilbakeføre arealer som de siste 30 årene har gått fra kornproduksjon til produksjon av gras til hovedsakelig hest og ammeku
- Vi må også tenke litt videre på hva som er matkorn. Potensialet for å øke ligger først og fremst i bygg og havre, sa Korsæth.
Potet-potensiale?
Korsæth pekte også på at det vil være mulig å øke produksjonen av potet i Norge, men at markedet setter klare begrensninger for dette.
- I dag produserer vi potet på 120.000 dekar, mens det i perioder med matknapphet i Norge ble produsert potet på 800.000 dekar. Dette henger jo sammen med at vi ikke spiser like mye potet lenger, sier Korsæth, som også viste til at omdisponering av engarealer til åpen åker vil frigjøre store mengder CO2.
