- Vi trenger å tilpasse tiltakene til norske forhold

Publisert 13.11.2019
  • Tips en venn om denne siden

Landrapporten fra FNs klimapanel viser hvordan menneskelig bruk av arealene truer livsviktige økosystemer. Nå handler det om hvordan vi best kan bekjempe dette i Norge, mener Bondelaget.

​​​​​​Tirsdag innledet generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, et seminar om klimaendringer og landarealer på Litteraturhuset i Oslo. Utgangspunktet var landrapporten fra FNs klimapanel som ble offentliggjort tidligere i år.

- Etter min mening bør nettopp denne rapporten, kanskje denne rapporten mer enn noen annen, studeres nøye av alle som skal ha meninger om klimavennlig matproduksjon og bærekraftig utvikling framover, sa Hjørnegård. 

Rapporten viser hvordan menneskelig aktivitet på jordas landarealer truer livsviktige økosystemer. Denne utviklingen som forsterkes av den globale oppvarmingen, og samtidig som at økosystemene på land forringes svekker dette mulighetene til å begrense oppvarmingen.

- Vi i Bondelaget er opptatt av at rapporten får den plassen den fortjener framover. Men da må konklusjonene oversettes til norske forhold – og da særlig tiltakslistene. Hvis det er noe som bør følges opp i etterkant av dette seminaret i den sammenhengen, så bidrar vi i Norges Bondelag gjerne. Bør vi f.eks be norske forskere utarbeide en «summary for Norwegian policymakers»? Spurte Hjørnegård.  

Ingen er bedre rustet enn Norge

I forslagene til tiltak er rapporten tydelig på at disse tiltakene må tilpasses lokale forhold. Dette var også noe spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO peker på.

- Vi må forstår rapporten i en norsk kontekst. Når det kommer til matsystemer er de unike i hvert land, og det må det tas hensyn til. Ingen land har eller kan utvikle bedre responskapasitet enn Norge, og ingen land er bedre rusta for å håndtere dette dersom det prioriteres, sa Bardalen og viste hvordan hvert av tiltakene fra rapporten kan testes opp mot norsk forhold.

- Påskoging beskrives blant annet i rapporten som et tiltak som vil reduseres matsikkerheten, men dette er jo ikke tilfelle i Norge, sa han.Innlederne samlet til panelsamtale. F.v Audun Korsæth (NIBIO), Marianne Tronstad Lund (CICERO), Arne Bardalen (NIBIO), Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender) og ordstyrer Ola Hedstein (Norsk Landbrukssamvirke)

Mer bygg og havre

Overgang til en mer plantebasert diett er et av tiltakene i landrapporten. Dette er også det tiltaket som har fått størst plass i den offentlige debatten.

Seniorforsker Audun Korsæth ved NIBIO, har vurdert potensialet for å legge om norsk landbruk til å produsere mer plantebasert mat. Han legger vekt på at storparten av jordbruksarealet i Norge bare kan brukes til å produsere gras til husdyr, mens økt produksjon av proteinvekster, de fleste typer grønnsaker og matkorn må skje på den tredelen av arealet som egner seg for det.

- I dag produserer vi erter og åkerbønner på èn prosent av dette arealet. Dette er proteinvekstene som kan dyrkes i Norge, og det er i teorien mulig å øke denne til ti prosent. Det kan likevel ikke skje på eng/grasarealene. Når det gjelder matkorn har bonden klare insentiver til å produsere dette framfor fòrkorn, men produksjon av matkorn er veldig avhengig av vær.

Noe av potensialet for økt kornproduksjon ligger ifølge Korsæth i å tilbakeføre arealer som de siste 30 årene har gått fra kornproduksjon til produksjon av gras til hovedsakelig hest og ammeku

- Vi må også tenke litt videre på hva som er matkorn. Potensialet for å øke ligger først og fremst i bygg og havre, sa Korsæth.

Potet-potensiale?

Korsæth pekte også på at det vil være mulig å øke produksjonen av potet i Norge, men at markedet setter klare begrensninger for dette.

- I dag produserer vi potet på 120.000 dekar, mens det i perioder med matknapphet i Norge ble produsert potet på 800.000 dekar. Dette henger jo sammen med at vi ikke spiser like mye potet lenger, sier Korsæth, som også viste til at omdisponering av engarealer til åpen åker vil frigjøre store mengder CO2.

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Landbrukspodden om TINE som markedsregulator

Landbrukspodden om markedsregulering for melk

Markedsregulering, mottaksplikt, dobbel mottaksplikt, forsyningsplikt, forvirra? Fortvil ei. I ukas episode går vi gjennom TINEs oppgaver og plikter som markedsregulator for melk.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere