Nesten 90 personer møtte opp i Gullbring kulturhus for å høre på innledere fra Norges Bondelag, AgriAnalyse, veterinær, Animalia/MetanHub og TINE. Møtet ble avsluttet med en panelsamtale med blant annet fire melkeprodusenter med ulikt standpunkt. Tilhørerne i salen fikk anledning til å stille spørsmål til alle innledere og panelet.

Bakgrunnen for møtet i Telemark er at innføring av metanhemmere som klimatiltak, spesifikt Bovaer, har vakt en del motstand. I møtet var det derfor lagt opp til at begge kanter i debatten skulle komme fram.

I panelsamtalen deltok f.v Maria Nilsson, Hege Hegnastykket, Ellen Hartveit, Eivind Vrålstad, Anne Brigitte Riis-Johansen, Kim Viggo Weiby og Bodhild Fjelltveit.

Hvorfor må landbruket bidra, vi produserer mat? Dette spørsmålet kom opp flere ganger underveis i møtet.

Samfunnet anerkjenner at produksjon av mat gir utslipp, men vi blir ikke fritatt, sa nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, og hun fortalte om prosessen som hele landbruksnæringa har vært med på.

- Vi ville ha en hånd på rattet og selv bestemme tiltak. Vi forplikta oss på kutt mot løfter om at det ikke skal bli innført avgifter, sa Fjelltveit.

Et samlet landbruk ble i 2019 enige med staten om en verktøykasse med flere virkemidler for å nå sitt ansvar om kutt i klimagasser: Landbrukets klimaplan. Den har senere blitt revidert i 2024.

Med klimaplanen for landbruket er vi i en gunstig posisjon mtp særavgifter, i motsetning til transportsektoren. Men hva skjer hvis vi ikke lykkes? Da kan vi møte et politisk press på å redusere antall drøvtyggere, særlig storfe og sau, sa Fjelltveit.

I det fire timer lange møtet var flere av innlederne innom hva som gjør at vi er så opptatt av metan.

Metan er en klimagass med 28 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn Co2, men den har en mye kortere nedbrytningstid; 10-12 år i atmosfæren.

Forsker i Animalia, Kim Viggo Weiby, forklarte at det er grunnleggende forskjeller mellom metan og Co2. – Se for deg et badekar der proppen ikke er i, uansett hvor mye vann du fyller oppi, vil mengden vann være konstant. Slik er det med metan, mens for Co2 som akkumuleres i atmosfæren er det som å sette proppen i. Da fylles badekaret opp og vannet renner over.

Hva betyr det? - Jo, det innebærer at reduksjon av metan vil ha en avkjølende effekt på kloden og  er en nøkkel til å bidra til kutt i klimagasser, raskt!, sa Weiby.

Produksjon av mat kan ikke gjøres uten klimagassutslipp, men vi kan produsere mer klimasmart, understreket Fjelltveit. Flere av innlederne sa at for landbruket er det kutt i metan som vil monne mest og raskt. Og metanutslipp, hovedsakelig fra drøvtyggere, står for 59 % av metanutslipp i Norge.  Det betyr ikke at kua er en klimaversting, det betyr at kua er en av flere løsninger.

Innlederne fra Bondelaget, Animalia og TINE var opptatt av at vi har mange virkemidler i verktøykassa. Bruk av metanreduserende fôrvarer er et av flere klimatiltak. Og det er jo nå vi nærmer oss stridens kjerne. Innføring av Bovaer skaper et stort engasjement blant melkeprodusentene flere steder i landet.

Det ble tid til diskusjon under møte

Weiby brukte tid i sin innledning til å vise til hva som er gjort av forskning på metanhemmende forvarer generelt og Bovaer spesielt. – internasjonal forskning og det vi har gjort av norske forsøk viser at Bovaer er et effektivt tiltak for å redusere metanproduksjon fra vomma. Alle studier og forsøk viser at bruken er trygg for både mennesker og dyr, sa Weiby og viste også til at det ikke finnes reststoffer i verken melk eller kjøtt.

-En person på 70 kg må drikke 350 000 liter melk per dag for å komme opp til EFSA sin øvre grense, sa Weiby og understreket at Bovaer er godkjent av EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og at godkjennelsen er basert på uavhengige vurderinger fra flere land.

Det mange er opptatt av nå er hvordan en tildeling av Bovaer skal skje i praksis, dette kom også fram i møtet.

Her var det enighet blant innlederne at det finnes flere utfordringer som må løses og spørsmål som må svares ut.  Vi skal bruke tida framover til å finne løsninger, sa Fjelltveit og presiserte at det for bondelaget er flere ting som må på plass før jordbruksforhandlingene 2026:

  • Tidsløype
  • Hvem er det praktisk mulig for, og når
  • Praktisk tildeling
  • Økonomi
  • Unntak

Framover skal lokallaga ha sine årsmøter, fylkeslaga skal ha ledermøter og på nyåret er det innspillsrunde til jordbruksforhandlingene 2026. Det betyr at organisasjonen vil jobbe videre med dette i alle ledd. I tillegg til mange andre viktige saker som berører vår næring.