I dag lag regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Nå venter høringer i komiteene på Stortinget og budsjettforhandlinger. Man må derfor regne med at det vil bli endringer, og Bondelaget jobber for forbedringer på våre områder i det endelige statsbudsjettet for 2026.

Vi gir deg oversikten! Bla nedover i saken, eller manøvrer i lista: 

De viktigste postene for landbruket blir lagt i jordbruksavtalen, og denne blir fulgt opp i statsbudsjettet. Som et tillegg er det en økning i bevilgningene til pristilskudd på 408 mill kr mer enn forutsatt i jordbruksavtalen. Dette skyldes nye prognoser for volum, særlig at det er ventet høye avlinger av grønt og korn. Dette innebærer at jordbruket i 2026 passerer 30 mrd kr i samlede overføringer.

Bondelaget sendte innspill til statsbudsjettet allerede i februar, og har i ettertid også fulgt opp våre prioriteringer. Et av våre viktigste innspill, som vi ikke ser spor av i regjeringens forslag til statsbudsjett, er oppfordringen om å bruke mulighetene i WTO-avtalen til overgang fra kronetoll til prosenttoll på flere jordbruksprodukter. Bondelaget mener at et bedret tollvern ville økt konkurransekraften til norske jordbruksvarer og dermed styrke beredskapen.  

Saken Bondelaget reagerer mest på i forslaget til statsbudsjett, er forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel. Regjeringen ser på dette som et klimatiltak, men Bondelaget mener det vil redusere avlingene og gjøre maten dyrere for folk flest. Det er feil vei å gå i urolige tider, og er en klar motsetning til regjeringens egne mål. Les egen omtale av forslaget om denne avgiften.

Regjeringen er av stortinget anmodet til en kraftig prioritering av Nord-Norge. Dette følger de ikke opp. I inneværende år har det vært et beredskapstilskudd til næringsmiddelindustrien i Troms og Finmark og eget beredskapslager for matmel. Begge poster er foreslått avviklet i 2026, med stramme prioriteringer for å sikre trygg økonomisk styring som begrunnelse.

Dette er svært skuffende fra en regjering som er opptatt av beredskap. I vårt innspill til statsbudsjettet ba Bondelaget om styrking til 50 mill kr til dette. Fylkesleder i Troms Bondelag sier til NRK at bønder er beredskap, og å sikre matforsyningen til forsvaret og til den nordnorske befolkningen er absolutt viktig. – Jeg er dypt skuffet og ikke minst overrasket over at regjeringen vil kutte beredskapstilskuddet til næringsmiddelbedriftene, sier Andreas Larsen.

Regjeringen foreslår å redusere grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent fra 2026. Dette er en oppfølging fra revidert nasjonalbudsjett, og på den måten ikke en nyhet. En god endring, som vil ha betydning for bønder slik at de kan jevne ut inntektene over flere år. Bondelaget ønsker at inntil 40 prosent av overskuddet kan settes av til neste år.

Regjeringa foreslår å redusere tilskudd til rovvilttiltak med ca 20 mill kr fra 71 mill kr til 51 mill kr. Dette er et stort kutt, og gjennomføring av rovdyrforliket overlates i større grad til dugnadsarbeid når den økonomiske kompensasjonen reduseres.

Målet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr har for beitebrukerne. Dette gjelder blant annet; rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking, kadaverhund, elektronisk overvåking m.m. Posten dekker også drift av rovviltnemndene, omstilling og godtgjøring til kommunale fellingslag.

På den positive siden, videreføres erstatningene for beitedyr tatt av rovvilt.

Dagligvaretilsynet er foreslått lagt ned, og håndheving av lov om god handelsskikk overføres til Konkurransetilsynet. Regjeringa begrunner flyttingen med at Dagligvaretilsynet ikke fungerer etter hensikten.

Bondelaget var en av forkjemperne for å innføre lov om god handelsskikk med et selvstendig tilsyn, og mener dette er feil vei å gå. Det er viktig med et eget uavhengig tilsyn som har tillit i næringen, er dialogbasert og kunnskapsbyggende, og kan konsentrere sitt arbeid fullt og helt om å bygge en velfungerende verdikjede. Tilsynet kan ikke vurderes utfra antall saker når hensikten med tilsynet nettopp er å gjennom dialog og kunnskapsbygging unngå konflikt og lovbrudd. Det er underlig at regjeringen ønsker å styrke arbeidet med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen og samtidig vil legge ned det ene tilsynet som har som sin hovedoppgave å overvåke bransjen og som har som formål er å sikre god dialog, forebygge lovbrudd, gi viktig innsikt om bransjen gjennom årlige rapporter og ikke minst – bidra til konflikthåndtering mellom forhandlingspartnerne. 

 

Regjeringen har samlet klimastatus og klimatiltak i en egen del av statsbudsjettet, kalt Grønn bok. Denne gir retning for virkemidler og prioriteringer. For jordbruket er det avgjørende å være aktivt med i utformingen av tiltakene, slik at klimapolitikken styrker næringen og ikke svekker produksjonsgrunnlaget.

Regjeringen skriver at dersom dagens praksis og politikk videreføres, vil utslipp i jordbruket ligge på omtrent samme nivå fram til 2030 og 2035. Derfor er det viktig å gjøre innsats nå, og regjeringen vil vurdere å invitere til reforhandling av klimaavtalen med jordbruket.

Vil forlenge klimaavtalen ut over år 2030, ikke reforhandle den, så på dette området er landbruket og regjeringen uenig. Vi kutter utslipp som planlagt i Landbrukets klimaplan, og det har hele tiden vært klart at de største utslippskuttene vil komme mot slutten av avtaleperioden. Hvis regjeringen er av en annen oppfatning, må de invitere til dialog om dette, ikke foreslå å innføre nye avgifter, som mineralgjødselavgift.

Regjeringen vil vurdere ytterligere klimatiltak i jordbruket i dialog med jordbruksorganisasjonene. De oppsummerer ordninger med klima- og miljøeffekt over jordbruksavtalen, som øker med 310 mill kr i 2026.

Klimaendringer påvirker produksjonsvilkår direkte, og jordbruket har et stort potensial for utslippskutt – som beskrevet i landbrukets klimaplan. Bondelaget støtter klimatiltak, men er opptatt av at tiltakene må være agronomisk forsvarlige, økonomisk bærekraftige og tilpasset ulike produksjoner og regioner. Vi ønsker dialog om utforming av tiltak og at virkemidler skal være insentivbaserte, ikke straffende.

Regjeringen foreslår å øke omsetningskravene for biodrivstoff med ett prosentpoeng i 2026 og 2027 for andre formål enn veitrafikk, luftfart og sjøfart – til henholdsvis 11 % og 12 %. Det innføres samtidig delkrav til avansert biodrivstoff. Bondelaget mener det ikke må føre til økte kostnader for bønder uten at det finnes gode alternativer.

 

Oslofjorden og avrenningsproblematikk får stor plass i budsjettet til Klima- og miljødepartementet, men det er ikke økt fokus på landbruk i de nye tiltakene. Det foreslås en ny Oslofjordplan som blant annet vil redusere tilførsler av nitrogen.

Regjeringa vil øke den generelle satsen for klimaavgifter, til 3 400 kr per tonn CO₂-ekvivalenter innen 2035. Begrunnelsen er at dette skal gi langsiktige og forutsigvare insentiver for utslippskutt i næringsliv og husholdninger. Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 prosent av den generelle CO₂-avgiftssatsen. Avgiftsfri diesel blir 63 øre per liter dyrere, noe som innebærer en kostnadsvekst for norske bønder på knappe 100 mill kr.

Bondelaget er kritisk til slik avgiftsøkning. CO₂-avgiften påvirker kostnadsnivået i jordbruket direkte, særlig for drivstoff, energi og innsatsfaktorer som gjødsel. Avgiften må utformes slik at den stimulerer til utslippskutt uten å svekke matproduksjonen. Inntekten fra avgiften bør føres tilbake til næringen gjennom investeringstilskudd, teknologiutvikling og klimatiltak.

Se også egen omtale av forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel, som Bondelaget mener vil gi dyrere mat og lavere avlinger.

Bionova får økt bevilgning, med 7 prosent og det er bra! En del av økningen er som følge av jordbruksoppgjøret. Bionova gir også økt støtte til biogassanlegg. Bondelaget mener Bionova er sentralt for å realisere klimatiltak i jordbruket. For mange bønder er støtte fra Bionova en nøkkel til å komme i gang med klimavennlige investeringer.

 

Regjeringen foreslår i realiteten en nedgang i tilskudd til veterinærdekning. Økningen på 2,6 prosent er lavere enn prisveksten. De foreslår også at det blir satt av inntil 4 mill kr av stimuleringsmidlene for å følge opp tiltak som kan gi bedre tilgang til veterinærtjenester i distriktene.

Bondelaget mener at dette ikke er nok. Stimuleringstilskuddet dekker under 40 prosent av de kommunene søker om og trenger en betydelig økning. Kommunene har problemer med å etterkomme lovkravet de har til å sikre tilstrekkelig tilgang til dyrehelsepersonell.

 

Regjeringa foreslår en ny post med tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Dette er en viktig sak for grunneiere i reinbeiteområder fra Nord-Østerdalen og helt nord til Finnmark. I regjeringens forslag er det kun satt av tiltak i Nord-Østerdalen, det er behov i resten av reinbeiteområdene også. Forslaget viser en vilje til å følge opp, og Bondelaget mener det er bra hvis midlene går til sperregjerder.

 

Energidepartementet vil bruke 782 mill kr til flom- og skredforebygging, dette er en økning på 180 mill kr.  Bondelaget mener at dette er viktig i en situasjon med økt nedbør og mer ekstremvær, men bare et lite steg på rett vei. Behovet for midler til forebygging og sikring er tilnærma utømmelig, og vi skulle gjerne sett mer øremerket landbrukets arealer og infrastruktur.

Budsjettet til LMD på naturskade er også foreslått økt med 36 mill kr. Mesteparten av dette er til økt kapasitet på saksbehandling, og det er bra.

 

En rekke organisasjoner får organisasjonsstøtte over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. Støtten er jevnt over foreslått kuttet etter ostehøvel-prinsippet. Bondelaget mener at støtten til organisasjonene er en viktig del av mangfoldet, og mener dette kuttet ikke er veien å gå.