Vi gir oss ikke i kampen for bedre velferdsordninger

Etableringen av ferie- og fritidsordningen kom inn i jordbruksoppgjøret i 1976 som en del av opptrappingsvedtaket. Siden den gang, og særlig de siste årene, har dette vært en av de høyest prioriterte sakene våre inn i jordbruksforhandlingene.

– Dagens velferdsordninger dekker ikke behovene godt nok for unge bønder i etableringsfasen, for dem som rammes av sykdom eller hvor etterlatte havner i en vanskelig situasjon når den som har ansvar for drifta faller fra. Når unge bønder opplever at økonomien presser dem tilbake i fjøset før kropp og familie er klare, eller når pleiepenger ikke strekker til for å ta vare på barn i en vanskelig situasjon, er det ingen som kan mene at ordningen fungerer som den skal, sier Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Mange år med målrettet innsats

Derfor har Bondelaget jobbet målrettet de siste ti årene for å endre samordningsregelen, som gjør at bønder med lønn fra jobb utenom gårdsdrifta, eller sjukepenger fra annen arbeidsgiver, får trekk i tilskuddet til sjukdomsavløsning. Vi har ikke fått gjennomslag for hovedkravet, selv om vi over flere år har presset fram både utredninger, og gjennomganger i NAV. Det handler om kostnader og om å sikre at endringer treffer dem som trenger det mest. I årets jordbruksforhandlinger valgte vi å løfte spesielt utfordringer knyttet til ordningen for svangerskap, fødsel og permisjon – fordi gode ordninger her er helt avgjørende for at unge tør å satse på landbruket.

– Heller ikke denne avgrensede løsningen gikk staten med på. Vi fikk likevel på plass et målrettet tillegg i satsen for avløsning ved svangerskap og fødsel, sier Fjelltveit.

• Har du spørsmål om velferdsordningene i forbindelse med svangerskap og fødsel? Som bondelagsmedlem kan du kontakte vår Babycall om ordnigner og dine rettigheter.

Jordbruksavtalen er den viktigste arenaen

At Bondelaget ikke har kjørt samme løp som Småbrukarlaget i årets statsbudsjettprosess, har en tydelig forklaring. Velferdsordningene ligger i jordbruksavtalen. Som forhandlingspart er vi forpliktet til å stå ved den avtalen som ble inngått i vår, og som gjelder for 2026. Vi har størst tro på at de viktigste tiltakene i landbrukspolitikken fortsatt skal ligge i jordbruksforhandlingene, der landbruket selv er med og har ei hånd på rattet.

Det betyr ikke at viktige løft innenfor landbruket ikke også kan komme i statsbudsjettet, og partiene på Stortinget har løftet saken med litt ulik innretning. Her er vi helt tydelige: Dersom Stortinget vedtar å fjerne samordningsregelen, må et slikt vedtak følges av friske midler utenfor rammen til jordbruksforhandlingene, både nå og framover. Det må ikke gå på bekostning av andre prioriteringer i avtalen.

– Bondelaget gir ikke opp. Tvert imot. Vi har båret dette arbeidet i mange år, og vi ser klart at både velferdsordninger og avløsertilgang må styrkes. Til det trengs alle gode krefter, slår Fjelltveit fast.

Medlemsdemokratiet gir retning

Gjennom Bondelagets medlemsdemokrati deltar lokallag og medlemmer over hele landet i et grundig studiearbeid før jordbruksforhandlingene. Her diskuterer de hvilke utfordringer som er viktigst å løfte, også innenfor velferdsordningene. Tilbakemeldingene fra dette arbeidet er helt sentrale når vi utformer kravene våre. De sikrer at forhandlingene bygger på brede innspill fra dem som kjenner hverdagen på gården best.

– Friske bønder er nøkkelen til matsikkerhet, beredskap og et levende landbruk over hele landet. Men også bønder rammes av livet. Da må velferdsordningene gi trygghet, ikke ekstra belastning og usikkerhet. Bondelaget skal videre med denne saken, og vi kommer til å prioritere målrettede forbedringer inn mot kommende jordbruksforhandlinger, sier Fjelltveit.

Dette handler om å sikre at vi får nye inn i næringa, og om at det skal være mulig å stå i yrket gjennom alle livets faser. Dette gir vi oss ikke på.