Mandag holdt Lars Petter Bartnes innlegg for regjeringas kontaktutvalg. Der pekte han på at vi snart i ett år har levd med pandemien og møtt utfordringene på best mulig måte.

- Det har gitt matkjeden en bekreftelse som en samfunnskritisk sektor. På tross av utfordringer har hele verdikjeden levert. Folk har fått mat. Arbeidskraft i grøntsektoren har vært vanskelig, men i stor grad løst seg for 2020. Vi er nå spente på 2021, fortalte han.

Videre pekte han på at vi har sett at et livskraftig landbruk over hele landet, med tilhørende næringsmiddelindustri er viktig for at matforsyningen skal gå som normalt.

- Landbruket er en viktig beredskapsressurs lokalt, med bønder som har nærkunnskap, maskiner og utstyr til å bistå om det oppstår kriser. Det er landbruket med alle sine små og store foretak, som er viktige hjørnesteinsbedrifter i mange regioner rundt i landet, sa Bertnes.

Ekstraordinære investeringsrammer trengs

I næringa planlegges det investeringer og satsinger som trenger økte økonomiske rammer. Mange bønder står foran investeringer i nye fjøs, med blant annet løsdriftskrav og flere dyrevelferstiltak.

- Mye av dette kan framskyndes dersom det stimuleres økonomisk. Tilførte midler vil utløse minst det dobbelte i investeringskostnader som går til lokale og regionale bedrifter. Dette kan sikre arbeidsplasser i næringslivet, særlig i anleggsbransjen. Derfor trengs ekstraordinære investeringsrammer, fortalte han videre.

I innlegget var Bartnes også innom det forenklede jordbruksoppgjøret våren 2020.

- Vi mener det var riktig å inngå em forenklet avtale våren 2020 for å sikre matproduksjonen i Norge i krisetid. Mange spørsmål og tema ble dermed satt på vent. Nå ser vi fram til mer ordinære forhandlinger i vår, der det skal være mulig å se på hele bredden av jordbrukspolitikken, sa Bartnes.

Store forventninger til oppgjøret

I innlegget fortalte han at pandemien har gitt oss et endret marked. Blant annet bortfall av grensehandel og store endringer i storhusholdningsmarkedet.

- Vi har opplevd et godt marked for norske jordbruksprodukter i 2020. Vi må ha med oss at det blir vanskelig å bedømme det norske markedet framover, og dette vil få betydning for innretningen på jordbruksoppgjøret, mener Bartnes.

Samtidig fortalte han at det er registrert svært store forventninger til kommende jordbruksoppgjør for mange bønder og medlemmer.

- Dårlig inntektsutvikling for 2015 til 2019 har gitt røde tall for mange. Vi får inn rapporter om ingen eller lav inntjening over tid, la han til.

Brexit – ingenting å gi

I innlegget kom Bartnes til slutt inn på Brexit. I 2020 registrerer man tidendens største handelsunderskudd med EU i norsk landbruk på over 16 milliarder kroner. Importen av landbruksvarer er doblet de siste 10 årene.

- Norges Bondelag er urolig for forhandlingene med Storbritannia om en frihandelsavtale. Så sent som i 2017 inngikk regjeringen en ny avtale med EU, med Storbritannia som medlem, om handel med landbruksvarer med betydelig økte konsesjoner. Det er urimelig at vi nå skal gi økte konsesjoner til Storbritannia på toppen av dette. Her har vi ingenting å gi, avsluttet han.