Civita presenterte fredag et forslag om å innføre ei klimaavgift på norsk matproduksjon. ”Husdyrene våre, særlig ku og sau, står for de største utslippene av metan – en gass som har vesentlig større effekt for oppvarming av atmosfæren enn karbondioksid”, skriver prosjektleder Paul Joakim Sandøy i Aftenposten, og ber den norske bonden være med på den grønne revolusjonen og betale for utslippene sine.

Vi er enige med Sandøy i at bøndene er viktige for å lykkes med den grønne revolusjonen, og at maten må produseres mer klimavennlig i framtida.  Men bonden vil aldri kunne få kua til å slutte å fise. Det er vanskelig å forstå hva den liberale tankesmia ønsker å oppnå med å innføre klimaavgifter i landbruket. Dersom målet er å øke inntektene til statskassa, vil forslaget trolig fungere. Om målet er at maten vi spiser skal bli mer klimavennlig, finnes det åpenbart bedre metoder.

Norges Bondelag jobber med klimatiltak vi mener vil ha mye større verdi enn innføring av ei avgift. Vi har vedtatt et mål om et fossilfritt landbruk innen 2030. Det innebærer blant annet å fase ut diesel som drivstoff og gå over til fornybar energi, å gjøre klimavennlige valg i innkjøp av maskiner og materiell, og å gjøre agronomiske valg som gir bedre miljøgevinst. God drenering, økt beitebruk og  kombinasjonskua som produserer både melk og kjøtt samtidig er noen eksempler på dette. Vi er også i ferd med å starte opp et prosjekt med gratis førsteråd for klimatiltak på gården, for å finne små og store klimatiltak tilpassa de ulike produksjonene. 

Sandøy ser i sin iver ut til å glemme at jordbruk er bruk av jord. Norske bønder produserer ikke unyttige bruksgjenstander, vi produserer mat. Det vil alltid være klimagassutslipp fra matproduksjonen, uansett hvor i verden maten produseres. Sammenligna med andre vestlige land har vi i Norge relativt små gårdsbruk tilpasset det naturgitte grunnlaget og vi produserer mat med en stor andel av norske forressurser.  Dette gjør norsk matproduksjon miljøvennlig og bærekraftig. Dersom vi produserer mindre mat her til lands vil karbonutslippene øke i andre land, og vi må øke importen. Det gir ingen klimagevinst.

Agronomiske tiltak for å redusere klimautslipp fra produksjonen krever store investeringer på hver enkelt gård. I dag er støttesatsen for lav til å utløse ønsket aktivitet.  Dette tyder på at heller ikke avgifter vil kunne utløse den endringa. Sandøy og Civita burde heller bruke klimaengasjementet sitt til å gi regjeringa gode forslag til politiske virkemidler for å oppnå lavere klimautslipp fra jordbruket. Vi vet om ei rekke gode tiltak som fungerer, etter at norske bønder gjennom mange år har tatt klima- og miljøansvar på hvert enkelt gårdsbruk.

Jordbruket er godt i gang med den grønne revolusjonen, og vi har et genuint ønske om å fortsette å redusere klimautslippene i vår sektor. For reduksjon av klimautslipp skjer gjennom hardt arbeid og bærekraftig bruk av jorda, ikke gjennom å betale avlat til staskassen, slik Civita foreslår.

En kortere versjon av dette innlegget er trykket i Aftenposten 22. juli.