Venstre vil ikke gi melkekompensasjon

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Venstreleder Trine Skei Grande og bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Venstre la i dag fram sitt alternative statsbudsjett. Partiet ikke går inn for å kompensere norske bønder for bortfall av markedsmuligheter for melk fra 2018. De krever også 20 millioner til klimasmart næringsutvikling i landbruket.

Venstre går ikke inn for en kompensasjonsordning for melkebønder som blir rammet av økt importkvote fra EU og fjerning av eksportadgangen for Jarlsbergost i sitt forslag til statsbudsjett for 2018


- Dette er skuffende, særlig med tanke på tidligere vedtak i Stortinget hvor Venstre har støttet at regjeringen skulle komme med forslag til en kompensasjonsordning  for bortfallet av markedsmuligheter for den norske melka i neste års statsbudsjett, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.


Bakgrunnen for Norges Bondelags krav om kompensasjonsordning for melkebønder, er at markedsmulighetene for norsk landbruksvarer svekkes av de politiske vedtakene som ble gjort i vår, om å øke den tollfrie importkvoten på ost fra EU. I tillegg blir eksportstøtten til Jarlsbergost fasa ut fram mot 2020.  Både næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen har bedt regjeringa om å fremme kompenserende tiltak i statsbudsjettet for 2018, men har ikke blitt hørt.


- Den norske melkebonden kommer til å bli satt under et alvorlig press de kommende årene. Jeg håper derfor de andre partiene på Stortinget viser større vilje til å følge opp egne vedtak om behovet for kompensasjon og at denne kommer på plass i neste års statsbudsjett, sier Skorge.

Økt støtte til klimasmart næringsutvikling og innovasjon


Venstre foreslår å sette av 20 millioner til innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til reduserte klimagassutslipp i jordbruket. Bondelaget er svært positive til bevilgningen.


- Økt støtte til klimasmart næringsutvikling og innovasjon i jordbruket er kjærkomment, både for de initiativene i næringa som skal tilrettelegge for mer klimaoptimal gårdsdrift og for de forskningsprosjektene som krever en langsiktig satsing, sier Skorge.


Han peker på behov for økt forskning og investering innenfor klimasmart avl og fôring, samt landbrukets felles klimaprosjekt «Klimasmart Landbruk», som aktuelle satsingsområder innenfor den nye bevilgningen. Skorge mener også at Venstres verdiskapingsprogram for tre er viktig for klimaarbeidet i landbruket.


Venstre prioriterer ikke et klimafond for jordbruket. Norges Bondelag har foreslått å opprette en fondsordning som gir bonden skattefordel ved tyngre investeringer i klimasmarte løsninger på gården.


- Jeg er overrasket over at miljøpartiet Venstre ikke prioriterer å gi bonden et ekstra insentiv til de tyngste klimaløftene. Partiet har stått i bresjen for store miljøløft innenfor andre sektorer, vi hadde derfor forventet at Venstre prioriterte et klimafond for jordbruket, sier Skorge.


Glad for frivillighetsstøtte og økt flombevilgning

Venstre går inn for å reversere regjeringas forslag om å kutte støtten til frivillige organisasjoner som får midler over Landbruks- og matdepartementets budsjett.


- Jeg håper dette er enden på visa om landbruksministerens forsøk på å kutte støtte til frivillighet, sier Skorge, som roser Venstre for å gå mot regjeringas kuttforslag.


Han er også glad for at Venstre foreslår økt bevilging til flomberedskap og bredbånd i sitt forslag til statsbudsjett for 2018.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere