I høringssvaret til forslaget til nasjonal transportplan 2014-2023, krever Norges Bondelag at regjeringa i større grad vektlegger vern av matjord.

Arealbesparing

- Vi erkjenner at det vil være områder der det vil være helt uunngåelig å benytte matjord til veg eller bane. I disse tilfellene må de trasèvalgene som omdisponerer minst mulig matjord velges og man må benytte arealbesparende veg- og rekkverksutforming, understreker Bondelaget.

For lave tall for bruk av jord

Norges Bondelag mener forslaget til nasjonal tranportplan ikke tar tilstrekkelige hensyn i planens beregninger av hvor mye dyrka jord som vil gå med til gjennomføring av planene. Tallene forteller om gjennomsnittlig 750 dekar per år i perioden. Tallene handler bare  om dyrka jord, ikke om dyrkbare arealer eller beslag gjort av fylkesveger eller lokalveger.

Gangavstand betyr mangedobling av tapt jord

Regjeringa legger vekt på at by- og tettstedsutvikling skal skje med gangavstand til kollektivknutepunkter. - Det betyr at dyrka jord innenfor en radius på en kilometer til jernbanestasjonene vil stå i fare for å bli bygget ned. Dette vil igjen gi en mangedobling av arealer med tapt matjord. En slik utvikling er ikke forenlig med målsettingene om økt matproduksjon til en økende befolkning, skriver Bondelaget og mener matjord i gangavstand til kolletivknutepunkt må behandles like strengt som arealet utenfor.

Fortetting og transformering

- Det ligger et stort potensiale for fortetting og transformering av allerede bebygde arealer. I tillegg mener vi at det i framtida blir viktig å planlegge utvikling av nye byer og tettsteder i områder som  har liten arealkonflikt, understreker Bondelaget.

Bondelagets brev til Stortingets transport- og kommunikasjonskomitè

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Arild Bustnes, Mina Mjærum Johansen