Saken det var satt av mest tid til under dagens Bondeting, var næringspolitisk program for 2020 – 2024. Økt norskandel av både mat og fôr er gjennomgående.

– Det å utnytte arealressursene våre på best mulig måte, og å øke den norske andelen både i fôret til dyra og i det vi putter i handlekurven, er en ønsket politikk fra medlemsmassen vår, og det gjennomsyrer på mange måter programmet også, sa Bodhild Fjelltveit. Som styremedlem i Norges Bondelag, har hun ledet programkomiteen for nytt Næringspolitisk program.

Marsjordren har vært «økt norsk arealbruk og økt verdiskaping». – Dette har vi møtt med å peke på økt norskandel, og produksjon tilpassa ressursgrunnlaget, nemlig et bærekraftig landbruk. Dette går igjen i alle kapitler i programmet vi har vedtatt, sier Bodhild Fjelltveit.

Hovedtemaene i programmet for Bondelagets politikk fram til 2024 er:

  • Bærekraftig matproduksjon
  • Marked, verdiskaping og økonomiske vilkår
  • Areal – landbruket skal bruke hele landet
  • Norsk matproduksjon i et klima i endring
  • Landbrukets samfunnsoppdrag

Med bærekraftig landbruk legger vi til grunn blant annet en satsing på mer grønt- og kornproduksjon. Vi skal bruke arealressursene over hele landet. Det betyr at økt dyrking av korn og protein der det er mulig, må gi rom for gras og husdyrproduksjon i distriktene der både naturgitte vilkår, og også avstand til markedet gir begrensning.

– Disse formuleringene om kanaliseringspolitikken har skapt temperatur i behandlingen av progammet, sier Bodhild Fjelltveit. – Vi bygger videre på, og skjerper også kanaliseringspolitikken. Det er fordi vi vil utnytte arealene våre optimalt, og det er en nøkkel til økt norskandel.

Blant grepene som skjerper kanaliseringspolitikken, er at arealene som egner seg til grønt- og kornproduksjon, skal brukes til det. Dermed vil videre vekst i ammekuproduksjonen være forbeholdt områdene der det ikke er egnet for korn og grønt, som i fjellbygdene, Vestlandet og Nord-Norge. Programmet vektlegger også en jordsmonnkartlegging, for å få mye bedre oversikt over arealressursene.

Vil fase ut regnskog-soya

Som en naturlig følge av målsettingen om økt norskandel, vedtok Bondelaget å fase ut soya fra land med regnskog innen 2030.

Arbeidet med dette programmet startet for ett år siden, og har siden på høring i organisasjonen, faktisk i flere runder. Innspillene har vært mange, og det speilet også debatten i årsmøtet.

– Det er avgjørende viktig at vi er tydelige på bærekraft, likevel står det igjen noen punkter, særlig om rovdyr og om arbeidsdelinga vi har i norsk landbruk, sa Elisabeth Gjems fra Hedmark Bondelag og ønsket en gjennomgang av arealsonene, og flere punkter under rovviltpolitikken.

Svend Arild Uvaag fra Østfold Bondelag var også kritisk til at deres fylke ikke kan ta del i eventuell vekst i ammekuproduksjonen. – Her er det noen forslag som vil endre landbruket. Vi har vært med på styrking av distriktene i mange år. Vi har ingen rett til å si at en gård med gras og beitearealer ikke kan utnytte disse områdene, sa Uvaag.

Peder Nernæs fra Hordaland Bondelag støttet innstillingen med bakgrunn i at deres fylke er blant dem hvor flest andel bønder har solgt melkekvota i den ekstraordinære utkjøpsordningen. – Jeg håper virkelig at de områdene som vi nå vet at får lavere melkeproduksjon, blir til godesett i ammekuproduksjonen, sa Nernæs.

På dette punktet ble innstillingen fra komiteen vedtatt, mens forslagene om å ta inn flere punkter om rovviltpolitikken fikk støtte fra flertallet i årsmøtet.