I Norge er kun tre prosent av landarealet dyrket mark. Jordloven og Plan- og bygningsloven sørger derfor for å verne om det lille som fins av Norsk matjord.

Dette har direktør i Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF), Ivar Pettersen, sett seg lei på. I Nationen tar han til orde for en ny analysemodell som skal se om det er lønnsomt å verne dyrket mark i forhold til å omregulere den til vei eller andre formål.

- Dyrka mark blir i dag verdsatt på en måte som jeg frykter er ganske tilfeldig, sier Pettersen.

Matjorda forsvinner

Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, rister på hodet over forslaget.

- Han har rett i at jorda verdsettes tilfeldig, men det han ikke sier er at den verdsettes langt fra høyt nok. Det vil bestandig være billigere å bygge på matjord enn på berggrunn, sier hun.

 - Den jorda vil produsere mat og verdier i hundrevis av år. Det vil ikke veien eller butikken som skal stå der, legger Skallerud til.

I løpet av de siste 50 årene har over én million dekar, eller 1000 km2 dyrket og dyrkbar mark blitt omdisponert i Norge, viser tall fra SSB. I den siste femårsperioden har nærmere 15.000 dekar blitt omdisponert hvert år.

Tettbygde strøk utsatt

Norges Bondelag er i klar oppfatning om at et slikt system vil føre til ytterligere nedlegging av matjord, noe Pettersen ikke nekter for.

- Mange vil helt sikkert, og med god grunn, frykte at dette vil åpne for en omfattende nedbygging. Betalingsviljen er spesielt stor i byer og tettbygde strøk, sier han.

Skallerud er sterkt imot å gjøre matjord til en hvilken som helst handelsvare.

- Den beste matjorda i Norge ligger rundt byene. Det er jo ikke så rart, det var jo derfor folk bosatte seg der i utgangspunktet. Dette handler ikke om å sette en prislapp på matjorda vår, dette handler om vår mattrygghet og matberedskap.

- Grunnlaget for hele verdikjeden

I områdene rundt de største byene og tettstedene ligger den mest produktive jorda, såkalt matkornjord. Det er også her nedbyggingspresset er størst.

- Nedleggelsene av matkornjord går sterkt ut over matproduksjonen siden den er grunnlaget for hele verdikjeden, påpeker Skallerud.