En av årsakene til lavere inntektsvekst er at det har blitt lagt ned flere arbeidstimer i næringa enn beregnet de siste to årene, og flere årsverk å fordele inntektene på. Mye tyder derfor på at det har blitt vanskeligere å ta ut stordriftsfordeler i det norske landbruket.

- De siste ti årene har veksten i arbeidsproduktiviteten i landbruket vært på 4,6 prosent i året, høyere enn for alle andre næringer i Norge. Det kan ikke fortsette, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke. 

Dette nivået av veksten i arbeidsproduktiviteten er ikke realistisk å opprettholde i lengden.

- Bonden må ha tid nok og ressurser nok til god agronomi for å få gode avlinger og god dyrevelferd, sier Bjørke.

Mindre effektivitet å ta ut

Nye tall fra SSB, som er grunnlaget for Budsjettnemndas beregninger, viser at nedgangen i arbeidsforbruket har bremset opp.

- På nasjonalt nivå ser vi at areal i drift faller i takt med fallende antall gårdsbruk, understreker Christian Anton Smedshaug, daglig leder i analyseselskapet Agri Analyse.

- Det tyder på at vi overordnet sett ikke klarer å få med oss arealet videre med dagens bruksnedgang. Det vil si at gårdsbrukene som blir igjen ikke drifter videre alt areal. I fylkene Vest- og Aust-Agder og Hordaland har for eksempel driftsenhetene ikke blitt større de siste seks årene.

Utviklingen etter krigen har gått fra 185 000 gårdsbruk til 43 000 gårdsbruk.

- På et tidspunkt nærmer vi oss en grense der strukturutviklingen gjør at en del areal ikke vil bli brukt, påpeker Smedshaug.

Lavt inntektsnivå i næringa

Regnskapstall fra 850 norske gårdsbruk over hele landet, referansebrukene, sier noe om inntektsnivået og forventet utvikling for ulike produksjonsformer og bruksstørrelser i landbruket.

Beregningene som ble lagt fram i dag viser at det fortsatt er stor avstand i inntektsnivå mellom næringa og andre grupper.

  • Inntekstnivået for et gjennomsnittlig melkebruk er 335.000 kroner per årsverk i 2014, sau 250.000 kroner og for korn knappe 200.000 kroner per årsverk.
     
  • Gjennomsnittlig inntekt til en lønnstaker i 2014 anslås til 508.500 kroner

Inntektsutviklingen

Dette viser tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda:

  • Inntektsvekst fra 2012 til 2013 på 6.700 kroner per årsverk. Det er ca 8.000 kroner svakere enn budsjettert i fjor. Det skyldes lavere nedgang i arbeidsforbruk enn forventet.
     
  • Inntekstvekst fra 2013 til 2014 på 21.600 kroner per årsverk. Det er noe mer enn forventet vekst. Det skyldes i hovedsak økt produksjonsvolum og lavere rentekostnader.

Les rapporten fra Budsjettnemnda 

- For å øke matproduksjonen i Norge på norske ressurser må vi ta i bruk jorder og beite over hele landet. For å få dette til må økonomien i bruken av jorder og beite styrkes fior både små og store bruk, sier Nils T. Bjørke.

- Dette er klare tall som jeg tar med meg inn i jordbruksforhandlingene.

Fakta:

Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Tallmaterialet danner grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene mellom landbrukets organisasjoner og staten.