Vanskeligere å ta ut stordriftsfordeler

Av Lise Boeck Jakobsen,
  • Tips en venn om denne siden

Nye offisielle tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektsnivået i 2014 er betydelig lavere enn forventet.

En av årsakene til lavere inntektsvekst er at det har blitt lagt ned flere arbeidstimer i næringa enn beregnet de siste to årene, og flere årsverk å fordele inntektene på. Mye tyder derfor på at det har blitt vanskeligere å ta ut stordriftsfordeler i det norske landbruket.

- De siste ti årene har veksten i arbeidsproduktiviteten i landbruket vært på 4,6 prosent i året, høyere enn for alle andre næringer i Norge. Det kan ikke fortsette, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke. 

Dette nivået av veksten i arbeidsproduktiviteten er ikke realistisk å opprettholde i lengden.

- Bonden må ha tid nok og ressurser nok til god agronomi for å få gode avlinger og god dyrevelferd, sier Bjørke.

Mindre effektivitet å ta ut

Nye tall fra SSB, som er grunnlaget for Budsjettnemndas beregninger, viser at nedgangen i arbeidsforbruket har bremset opp.

- På nasjonalt nivå ser vi at areal i drift faller i takt med fallende antall gårdsbruk, understreker Christian Anton Smedshaug, daglig leder i analyseselskapet Agri Analyse.

- Det tyder på at vi overordnet sett ikke klarer å få med oss arealet videre med dagens bruksnedgang. Det vil si at gårdsbrukene som blir igjen ikke drifter videre alt areal. I fylkene Vest- og Aust-Agder og Hordaland har for eksempel driftsenhetene ikke blitt større de siste seks årene.

Utviklingen etter krigen har gått fra 185 000 gårdsbruk til 43 000 gårdsbruk.

- På et tidspunkt nærmer vi oss en grense der strukturutviklingen gjør at en del areal ikke vil bli brukt, påpeker Smedshaug.

Lavt inntektsnivå i næringa

Regnskapstall fra 850 norske gårdsbruk over hele landet, referansebrukene, sier noe om inntektsnivået og forventet utvikling for ulike produksjonsformer og bruksstørrelser i landbruket.

Beregningene som ble lagt fram i dag viser at det fortsatt er stor avstand i inntektsnivå mellom næringa og andre grupper.

  • Inntekstnivået for et gjennomsnittlig melkebruk er 335.000 kroner per årsverk i 2014, sau 250.000 kroner og for korn knappe 200.000 kroner per årsverk.
     
  • Gjennomsnittlig inntekt til en lønnstaker i 2014 anslås til 508.500 kroner

Inntektsutviklingen

Dette viser tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda:

  • Inntektsvekst fra 2012 til 2013 på 6.700 kroner per årsverk. Det er ca 8.000 kroner svakere enn budsjettert i fjor. Det skyldes lavere nedgang i arbeidsforbruk enn forventet.
     
  • Inntekstvekst fra 2013 til 2014 på 21.600 kroner per årsverk. Det er noe mer enn forventet vekst. Det skyldes i hovedsak økt produksjonsvolum og lavere rentekostnader.

Les rapporten fra Budsjettnemnda 

- For å øke matproduksjonen i Norge på norske ressurser må vi ta i bruk jorder og beite over hele landet. For å få dette til må økonomien i bruken av jorder og beite styrkes fior både små og store bruk, sier Nils T. Bjørke.

- Dette er klare tall som jeg tar med meg inn i jordbruksforhandlingene.

Fakta:

Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Tallmaterialet danner grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene mellom landbrukets organisasjoner og staten.

 

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere