EUs regler om hvor mye av det giftige stoffet kadmium som kan være i mat skal innføres også i Norge. Det innebærer lavere grenseverdier enn dagens regelverk. Kadmium finnes naturlig i jorda i områder med mye alunskifer, og tas i varierende grad opp i plantene. Det er særlig løk som får utfordringer med nye grenseverdier. En stor andel av norsk løkproduksjon i dag foregår i områder med alunskifer, som områdene rundt Mjøsa.

– Vi skal produsere mat som er trygg for forbruker, og derfor vil vi gjøre det vi kan for å redusere innholdet av kadmium i løk fra områder med naturlig høye nivåer i jorda, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Regjeringas plan var at de nye reglene skal gjelde fra 1. juli 2026, men i dag har det blitt flertall på Stortinget for å utsette implementeringen i ett år, til 1. juli 2027. Det mener Gimming er bra: - Jeg vil gi honnør til partiene på Stortinget som har fått til denne utsettelsen. Den er helt nødvendig for at løkprodusentene skal få tid og mulighet til å finne løsninger, sier han.

– Bruk tida til å hente kunnskap og dempe risiko

Bjørn Gimming. – Her har politikerne lyttet til oss i næringa om behovet for mer tid. Nå gjelder det å bruke den tida godt. Behovet for både kunnskap og risikoavlastning forsvinner ikke med utsettelsen, men vi har bedre tid til å utvikle disse løsningene, sier Gimming.

Nå må myndigheter, fagmiljø og produsentene sammen bygge mer kunnskap om kadmiumnivåene i jorda, og om hvilke agronomiske tiltak som kan redusere nivået både i jorda og i plantene.

NIBIO (2023) og NLR (2024) har kartlagt innhold av kadmium i løk og gulrot i utsatte områder i Innlandet. Mer kunnskap trengs, men det er et arbeid som må foregå over lang tid. Det er flere tiltak som må gjennomføres på kort og lengre sikt. Det må foretas en grundigere kartlegging av skifter med høyt innhold av kadmium. Videre er det behov for mer kunnskap om dyrkingsteknikk, bl.a. effekten av pH. Vitenskapskomiteen for mat (VKM) har slått fast (2015) at voksne nordmenn i gjennomsnitt ikke får i seg skadelige mengder kadmium gjennom vanlig mat.

– Selv om bøndene endrer produksjonsmetode og praksis over tid, kan det fortsatt være tilfeller der det blir for mye kadmium i forhold til nye krav. Den risikoen kan ikke ligge på produsenten alene, da vil norsk løkproduksjon gå ned, sier Gimming, og legger til at Bondelaget etterlyser derfor ordninger som reduserer risikoen for den enkelte produsent, dersom de ikke får levert varene sine.

Viktig bidrag for selvforsyningen

Produsentene er innstilte på at det må gjøres tilpasninger i produksjon og produksjonsmetoder basert på kunnskapen som innhentes. Inntil kartleggingen er gjennomført og bedre kunnskap om dyrking er på plass, må det sikres at produsentene ikke legger ned produksjonen. Løkproduksjon er relativt konsentrert i Norge, og 45 prosent av norsk løk produseres i Innlandet. I tillegg er det en verdikjede med pakkerier, mm. som er avhengig av denne produksjonen.

–  Landbruket har fått oppdrag om å øke selvforsyningen av mat i Norge, og det er viktig for selvforsyningsgraden at vi kan fortsette å produsere løk også i disse områdene, sier Gimming.