Utsetter enkelt grep for norsk matproduksjon og bedring av bondens økonomi
– Det er bra at næringskomiteens flertall vil innføre prosenttoll, men vi er skuffet over at de vil utsette det til neste statsbudsjett. Behovet er stort nå, sier Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag.
Næringskomiteen i Stortinget har i dag avgitt sin innstilling til statsbudsjettet og har kommet med sine merknader. Komiteens flertall, med medlemmer fra Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, mener en overgang fra krone til prosenttoll vil
være et viktig grep for å sikre norsk matproduksjon framover, men ber regjeringen igjen vurdere dette inn mot statsbudsjettet for 2024.
– Dette enkle grepet gir norskproduserte varer bedre tilgang til det norske markedet, og vil være viktig for å sikre videre matproduksjon basert på norske ressurser. Det er synd at Stortinget ikke går inn for dette grepet allerede i år, sier Gimming.
Han påpeker at mange bønder er i en økonomisk presset situasjon nå, og at det er for lang tid til neste statsbudsjett og neste mulighet for å gjøre dette enkle grepet for bondens økonomi og norsk matproduksjon.
– For mange viktige produkter er verdensmarkedsprisene på vei nedover, noe som svekker grunnlaget for å produsere disse matvarene i Norge. Ved å innføre prosenttoll kan Stortinget allerede nå bidra til en bedre økonomi og langsiktighet for bonden, med svært enkle grep.
Ved å innføre prosenttoll kan Stortinget allerede nå bidra til en bedre økonomi og langsiktighet for bonden, med svært enkle grep.
Manglende oppfølging av dagligvaremakta
Bondelagslederen reagerer også på at komiteen ikke foreslår gode nok tiltak for å gjøre noe med ubalansen i verdikjeden for mat. Han mener innstillingen fra komiteen viser manglende oppfølging av stortingsvedtakene i juni om dagligvaresektoren.
– Selv om dette ikke skal anses som Stortingets formelle kontroll, mener vi det haster å iverksette tiltak blant annet knyttet til hvordan matprodusentene skal få en mer rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat, og en felles merkeordning og utredning av effektene av EMVvarene, inkludert begrunnelse ved ulikt prispåslag mellom EMV og uavhengige merkevarer, sier Gimming, som også savner at større åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet, samt innføring av regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden, blir fulgt opp i budsjettet.
Han frykter at disse tiltakene vil nedprioriteres.
– Slike tiltak er mye viktigere å få på plass enn regjeringens forslag til forskrift om prisdiskriminering, som allerede er sendt på høring. Vi frykter at prioritering av denne forskriften vil føre til en nedprioritering av tid og kapasitet til viktigere tiltak, og vil føre til enda mer bruk av EMV.
