- Utgangspunktet er at vi har veldig lite å gi
Europaminister Vidar Helgesen forventer tøffe artikkel 19-forhandlinger, men sier regjeringen vil holde igjen.
Handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU reguleres i stor grad gjennom artikkel 19 i EØS-avtalen. Denne er nå gjenstand for forhandlinger, og første møte mellom partene ble avholdt i Oslo tirsdag 3. februar. Europaminister Vidar Helgesen har ansvaret for den norske forhandlingsdelegasjonen. I dag talte han til representantskapsmøtet til Norges Bondelag, og her forsikret han om at Norge har veldig lite å gi.
- Vår tilnærming til disse forhandlingene er at vi vil stå opp for norske interesser. Importen av landbruksvarer fra EU har økt og vi har som utgangspunkt å holde igjen, sa Helgesen.
- Vi vil heller ikke gjøre noen koblinger mellom forhandlingene om markedsadgang til EU på fisk og forhandlingene om landbrukshandel, slik enkelte har tatt til orde for.
Venter på kravet fra EU
På møtet brukte Helgesen mye tid på å snakke om det nære forholdet mellom EU og Norge - ikke minst når det gjelder handel. Han sa at det er en gjensidig interesse av at det går godt hos begge parter, og viste blant annet til at deler av det europeiske landbruket nå har fått problemer som følge av russiske sanksjoner mot EU. Det er enda ikke avklart når det neste forhandlingsmøtet skal holdes, fordi EU ikke har klart å samle seg om et felles krav.
- Først når vi kjenner EUs krav vil regjeringen samordne Norges krav. Vi har fått nyttige innspill fra aktører i landbruket når det gjelder hva som er viktige for dem, og det skal vi ta med oss, sa Helgesen.
Forventer tøffe krav fra EU
I dag importerer vi 60 prosent av den maten vi spiser i Norge, og 70 prosent av denne importen kommer fra EU. Helgesen viste til at den økte importen var noe av det Norge la vekt på i det første møtet med EU, men at han likevel forventer offensive og tøffe krav fra medlemslandene.
- Vi forventer at det er krav fra mange land i EU som nå skal koordineres og samordnes før EU kan presentere et felles krav. Den forrige regjeringens innføring av prosenttollen på ost har også bidratt til at vi forventer ekstra krevende forhandlinger, sa Helgesen.
Lovet ikke reversering
Statsråden er tydelig på at denne regjeringen er uenige med landbruket om innføringa av ostetollen. Helgesen skrudde tiden tilbake til høsten 2013. Da diskuterte han tollsaken med EU for første gang etter det norske regjeringsskiftet. Saken fikk stor oppmerksomhet i norske medier.
- Jeg sa at de norske regjeringspartiene ikke hadde endret syn på saken, og at det ikke vil komme nye proteksjonistiske tiltak fra oss Jeg la også vekt på, som nok har blitt noe underkommunisert, at en reversering krever stortingsflertall og at vi er en mindretallsregjering. Nå har det vist seg at en reversering ikke har flertall i Stortinget og det forholder vi oss til, sa Helgesen.
Glade for signalene
Norges Bondelag har i samtaler med regjeringen vist til at Artikkel-19-forhandlingene skal føres med hensyn på gjensidig fordelaktighet. Vi importerer i dag ni ganger så mye landbruksprodukter fra EU som vi eksporterer, og landbruket kan ikke se at Norge har noe mer å gi. Første nestleder i Bondelaget, Kristin Ianssen, sa seg derfor fornøyd med signalene om at regjeringen vil holde igjen.
- Jeg er glad for at dere vil kjempe for norske interesser, og håper vi kan være enige om det når forhandlingene er ferdig også. Dagens handel er ikke gjensidig fordelsaktig. Det har blitt gitt nye konsesjoner og osteimporten er i dag fire ganger så høy som i 2000, sa Ianssen.
- Når det gjelder ostetollen så har den fungert. Selvfølgelig vil EU reagere når de ikke får det som de vil, men spesialosten deres importerer vi mer av i dag enn da ostetollen det ble innført. Det som var viktig var å redusere importen av faste oster, som var en direkte trussel mot den osten som norsk melkeproduksjon er helt avhengig av.