Usikkert hvordan regjeringa vil nå nytt jordvernmål
Det ligger an til at Stortinget strammer inn på jordvernmålet til en maksimal omdisponering av 2000 dekar dyrka mark, årlig. Samtidig er det usikkerhet knyttet til når og hvordan regjeringen konkret vil nå dette.
Nylig gikk en sak om omdisponering av matjord i Trøndelag helt til Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunen ville bygge på matjorda, mens Statsforvalteren ville at matjorda skulle bevares til matproduksjon. Departementet ga medhold til Statsforvalteren og konkluderte med at det må bedre begrunnelser til for å bygge ned matjord.
Audhild Slapgård, styremedlem og ansvarlig for jordvern i Norges Bondelag, støtter avgjørelsen og forventer at dette er begynnelsen på en strengere praksis i hele landet.
– Det er et godt signal og vi ønsker kravet om en strengere begrunnelse for hvorfor kommunen vil bygge ned matjorda, velkommen. Så er spørsmålet om dette blir fulgt opp ovenfor alle kommuner, sier hun.
Å ta vare på matjorda vil bli vesentlig for evnen til å produsere mat, møte klimautfordringene og ikke minst sikre matberedskapen i framtida
Forslag til konkrete tiltak
I dag har vi et nasjonalt jordvernmål på at det maksimalt skal omdisponeres 3 000 dekar dyrka mark hvert år. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at det skal fastsette et nytt, langsiktig mål om at det maksimalt skal omdisponeres 2000 dekar dyrka mark årlig. Norges Bondelag har vært tydelige på at det haster å få plass dette. Finanskomiteen på Stortinget gikk nylig inn for å fastsette det nye målet, og det ligger an til å få flertall
i Stortinget, ifølge NRK.
– Det er bra det ligger an til at innstrammingen i jordvernmålet endelig fastsettes. Samtidig er vi langt unna å nå dette. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til når og hvordan regjeringen konkret ønsker å nå målet, sier Slapgård.
Dette er også bakgrunnen for at MDG leverte et representantforslag i Stortinget tidligere denne våren, som behandles i Stortinget i dag. Der presenteres flere forslag til konkrete tiltak for å ta vare på matjorda.
Slapgård opplyser at Norges Bondelag har levert innspill til forslaget. Blant annet mener organisasjonen at det må bli satt et tilsvarende mål for nedbygging av dyrkbar jord som for dyrka, og at målet må deles opp på regionnivå og gjenspeiles i regionale arealplaner. Bondelaget mener også at det kun skal være Statsforvalteren som kan gi dispensasjon fra vernet av matjord i Jordloven.
– Vi vil berømme MDG for at de ser alvoret i dagens situasjon. Å ta vare på matjorda vil bli vesentlig for evnen til å produsere mat, møte klimautfordringene og ikke minst sikre matberedskapen i framtida, sier Slapgård.
Representantforslaget med konkrete tiltak vil etter planen behandles i Stortinget i dag, 7. juni, mens innstrammingen av jordvernmålet behandles 14. juni.
Ingen matjord å omdisponere
Kun tre prosent av Norges areal er jordbruksareal. Samtidig bygges det ned ned store arealer med matjord i Norge hvert år. SSB har i år kartlagt at det i kommunenes arealplaner ligger inne en omdisponering av minst 83 000 dekar dyrka jord.
Tidligere i år ble det utsendt et brev fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet som oppfordret kommuner til å prioritere matjorda. Den gangen var Norges Bondelag tydelige på at det må kraftigere tiltak til, ettersom vernet av matjorda ofte må vike for plan- og bygningsloven.
– Jeg frykter at det på kommunalt nivå fortsatt vil oppleves forlokkende å prioritere prosjekter som kanskje kan virke mer innbringende på kort sikt, men som vil gå på bekostning av dyrka og dyrkbar jord. Vi har ikke noe matjord å omdisponere, sa Slapgård den gangen.
