- Ungdom vil ikke arbeide døgnet rundt uten å få betalt det

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Solveig valgte bort en økonomikarriere for å bli fulltidsbonde på Helgeland, men blir ikke rammevilkårene i landbruket bedre tviler hun på at mange vil gjøre som henne.

Onsdag og torsdag denne uka var en rekke aktører innen norsk landbruk samlet i Oslo for å diskutere fremtiden for næringa. Gjennomsnittsbonden blir stadig eldre og en av utfordringene i årene som kommer vil bli å få flere unge til å velge bondeyrket.

For tre år siden valgte Solveig Bratteng Rønning (30) å flytte hjem til Utskarpen på Helgeland. Her tok hun over hjemgården Sletten. I dag eier hun halvparten av en gård med melkekvote på 400.000 liter, 50 melkekyr, 130 ungdyr og 500 mål dyrket mark.  

- Jeg hadde aldri tenkt å bli fulltidsbonde, sa hun i sitt innlegg på mat- og landbrukskonferansen.

Solveig har sju års høyere utdanning. Blant annet en mastergrad i strategi fra Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Samme år som graden var fullført valgte hun å flytte hjem og å bli fulltidsbonde.

- Jeg hadde vært avløser i feriene, så jeg visste jo bak og frem på ei ku da jeg startet.

Jobb 26 dager i måneden

I fjor investerte hun og samboeren tungt i gården. 6,5 millioner kroner ble brukt til blant annet å bygge om fjøset.  Den totale gjelden på gårdsbruket er nå 8 millioner kroner.  Samboer arbeider i Mo i Rana – 35 kilometer unna. Solveig er derfor i teorien alene om å drifte gården.

- Jeg arbeider 26 dager i måneden. Minimum fem timer hver dag. Om vinteren jobber jeg i gjennomsnitt 7 timer om dagen, på sommeren er det gjerne det dobbelte.  Vi har som mål å ta ut tre uker ferie hver sommer, men i fjor ble det bare to.

I løpet av et år blir det omtrent 3200 timer. Et vanlig årsverk for en lønnstaker i Norge er 1750 timer.

- I tillegg tar samboeren min ansvar for masse teknisk på gården. Han hjelper meg også med oppgaver som krever to personer. Han tar ikke ut lønn for dette, så den verdiskapningen blir ikke synlig i regnskaper, budsjetter og beregninger.

- Vi skulle gjerne levd av melkeproduksjon begge to, men det er det ikke økonomi til. Det er imidlertid mer enn nok jobb til det. Det kan jeg love dere.

Meningsfullt og spennende

Solveig kunne valgt en jobb med høyere lønn, mindre arbeid og mere fritid, men hun valgte altså å bli bonde.

- Nettopp det at det er så vanskelig og utfordrende syntes jeg var spennende. Det er målbart og det er innovativt, men først og fremst er det utrolig meningsfullt å være bonde. Jeg setter meg stadig nye mål og jeg legger strategier for å nå dem. Jeg kan hele tiden konkurrere med meg selv.

- De fleste unge bønder jeg kjenner er fornøyde og de er stolte av jobbene sine. De har gått inn i jobbene frivillig og de var klare over at det var lite penger i det når de startet.  Vi har meningsfulle jobber, og vi produserer noe folk trenger. Allikevel er vi alt for få.

- Må mere penger på bordet

At hun kunne ta over gården før hun ble 30 år, samt god støtte fra Tine og den lokale sparebanken var andre forhold som gjorde at hun valgte å satse.

- Våre investeringer har hatt en signaleffekt i lokalmiljøet. Det er nå flere som vurderer å bygge. Det var helt utenkelig før.

Hun mener imidlertid rammebetingelsene må bedres om bondeyrket skal bli attraktivt for flere unge.

- Først og fremst må folk få vite hvilken fantastisk jobb dette er. Samtidig må det mere penger på bordet.  Vi som er på vakt 24 timer i døgnet må få betalt for det. Jeg må ha råd til å ta med mine barn på ferie og jeg må ha råd til å betale noen for å gå i fjøset når jeg er syk eller må være hjemme sammen med barna. Jeg må få de samme mulighetene som andre.

- Jeg har en nabo som har drevet gård i 30 år. Det lengste han har vært borte fra jobben sin er tre dager.  Det er det veldig få unge mennesker som går med på. De vil også ha ferie.

- Holder ikke med forsøket

Nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla, mener det ikke kan forventes at unge i fremtiden skal velge å bli bønder på tross av at at de må jobbe mere og tjene mindre enn andre yrker i samfunnet. At dagens regjering skryter over å ha hevet det relative inntektsnivået til norske bønder er ikke nok, mener hun.

- Det er vel og bra at regjeringen gjør et forsøk, men vi synes ikke at forsøket er godt nok. Vi trenger ei enda høyere inntektsutvikling i forhold til andre grupper. Nettopp fordi vi fortsatt ligger for langt under de andre yrkene. Regjeringen viser bare utviklinga og ikke nivået. Det er nivået vi lever av.

- Det kan heller ikke være slik at hver gang vi har et nytt stortingsvalg, så sitter unge bønder rundt om i landet og vurderer om de skal tørre å satse. Vi ser jo at de forskjellige partiene har forskjellig inngang på norsk landbrukspolitikk. Det er nesten skremmende å se hvor lite enkelte partier er villige til å satse på norsk matproduksjon.

Nestleder i Norges Bondelag, Berti Hundåla og melkebonde Solveig Bratteng Rønning.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere