Den fem dager lange digitale rettsaken om norsk ulveforvaltning ble avsluttet 9.mars. WWF verdens naturfond stevnet staten ved Klima- og miljødepartementet (KLD) med partshjelp av Norges Bondelag, Norskog, og Norges Skogeierforbund.

Bondelaget håper Høyesterett kommer med en klar og tydelig dom, som gjør at ulv kan forvaltes i tråd med Stortingets fastsatte bestandsmål.

- Det blir også særlig interessant å se hvordan Høyesterett tolker naturmangfoldloven § 18 bokstav c som sier at rovdyr kan tas ut dersom det foreligger offentlige interesser av vesentlig betydning. Det er denne bestemmelsen som de senere årene har blitt brukt som begrunnelse for å ta ut ulv innenfor ulvesonen, sier Aas-Eng.

Som partshjelp for staten har det vært viktig for Norges Bondelag, NORSKOG og Norges Skogeierforbund å synliggjøre hensynet til utmarksbeitebruk og jaktinteresser. Dette er interesser som Stortinget har forutsatt skal kunne ivaretas samtidig som vi har ulv i Norge.

Sist dag i retten holdt advokat Bjørn Terje Smistad innlegg på vegne av partshjelperne. Han tolket rettssaken som en konsekvens av at WWF, og andre som ønsker mer ulv i Norge, hadde tapt i Stortinget og nå forsøker seg på en omkamp i rettssystemet. Smistad argumenterte med at bare hvis Stortinget grovt har forsømt sitt ansvar, så skal Høyesterett gripe inn. Implikasjonen her var at det har Stortinget ikke gjort.

- Det er et godt poeng. Her dytter de som ønsker endringer i forvaltningen av ulv jussen foran seg i et forsøk på å sette et forent Stortingsforlik til side. Når dommen er klar får vi svar på om naturmangfoldloven står i veien for å gjennomføre Stortingets vilje. Skulle staten tape, vi det få store konsekvenser fordi det i praksis vil sette stortingsforliket fra 2016 ut av funksjon. I så fall forventer vi umiddelbare politiske initiativ for å ivareta stortingsflertallets vilje i rovdyrpolitikken, sier Erling Aas-Eng.

Høyesteretts dom er ventet i løpet av våren.