Onsdag 3.mars starter rettsaken om norsk ulveforvaltning der Høyesterett skal behandle anken over dommen fra Borgarting lagmannsrett fra januar 2020.  WWF verdens naturfond har stevnet staten ved Klima- og miljødepartementet (KLD) med partshjelp av Norges Bondelag, Norskog, og Norges Skogeierforbund. Det er satt av fem dager til saken.

 

 

 

 

 

 

Det har vært viktig for Norges Bondelag å få en rettslig avklaring av i hvilken grad ulvestammen kan forvaltes i tråd med vedtatt politikk, sier Aas-Eng.

WWF gikk til sak for det de mener var ulovlig uttak av Julussa- og Osdalsflokken i 2018, et vedtak som ble fattet av Klima- og miljødepartementet (KLD) høsten 2017. KLD sa samtidig ja til uttak av 12 streifdyr. WWF mener norsk ulveforvaltning er i strid med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, at ulven er kritisk truet og ønsker at domstolene skal avgjøre om forvaltningen må endres. Oslo tingrett ga staten medhold og dyra ble tatt ut i januar 2018.

Saken ble anket til lagmansretten som fastslo at vedtakene fra 1. desember 2017 og 7. februar 2018 om lisensfelling av de to revirene og felling av tre ulvevalper i de samme revirene, var ugyldige. Men streifvedtaket fra 1. desember 2017 er gyldig, fastslo lagmannsretten. Både WWF og staten anket saken til Høyesterett.

Stortingets vilje må følges

Det er Stortingets vilje som må være gjeldene for rovdyrpolitikken, understreker Aas-Eng. I rovdyrforliket fra 2016 bestemte Stortinget at bestandsmålet skulle være på mellom fire og seks ulvekull pr år.

- Nå får vi svar på om naturmangfoldloven står i veien for å gjennomføre Stortingets vilje. Skulle staten tape, setter det i praksis stortingsforliket fra 2016 ut av funksjon. I så fall forventer vi umiddelbare politiske initiativ for å ivareta stortingsflertallets vilje i rovdyrpolitikken, sier Erling Aas-Eng, og legger til:

- Denne saken kan gi føringer for hele rovdyrforvaltningen i Norge. Hvilket handlingsrom gir loven for forvaltning av jerv, ulv og bjørn? En innskrenkning av handlingsrommet kan bli dramatisk for beitenæringen, sier Aas-Eng.

Nye avklaringer

Staten vant frem både i tingretten og lagmannsretten med at det kan skytes streifulv på grunn av skadepotensial utenfor ulvesonen. Det er viktig for de som bor utenfor og inntil ulvesona.

 

 

 

 

 

- De siste årene har debatten vært i hvilken grad man kan ta ut ulv innenfor sona. Høyesterett skal blant annet behandle spørsmålet om i hvilken grad man kan ta ut ulv i områder uten skadepotensial på beitedyr etter bokstav c i naturmangfoldloven § 18. Et sentralt spørsmål vil være hvilke offentlige interesser av vesentlig betydning som kan begrunne et slikt uttak, og om jaktinteressene kan være en slik relevant interesse, sier advokat Karoline Hustad ved Juridisk avdeling i Norges Bondelag.