Fakta
2017: WWF Verdens Naturfond gikk i 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at departementets uttak av 12 streifulv og flokkene Julussa og Osdalen, begge utenfor ulvesona, var ulovlig og i strid med naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen.
2018: Saken ble behandlet av tingretten i 2018, hvor staten fikk medhold.
2019: WWF anket og møtte staten i Borgarting Lagmannsrett. Norges Bondelag var partshjelp for staten.
2020: WWF fikk medhold i ankesaken mot staten.

Lagmannsretten kom til at anvendelsen av Naturmangfoldlovens § 18 bokstav c er skjønnsmessig. Klima- og miljødepartementet hadde likevel ikke foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke offentlige interesser av vesentlig betydning som var aktuelle for de konkrete flokkene.

- Det er etter dommen anledning til å ta ut revir slik at Stortingets bestandsmål kan etterleves. Vi forventer at avgjørelsen vil bli anket til Høyesterett. Uansett, skulle dommen blir stående, må Klima- og miljødepartementet gå inn å gi en klar instruks om å utrede alle revirer slik at rovviltnemndene får tilstrekkelig grunnlag for sine vedtak, mener leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Bestanden er ikke truet

WWF ønsket også at Lagmannsretten skulle avgjøre om forvaltningen må endres, fordi de mener at bestandens overlevelse ble truet av vedtakene fra 2017. De fikk ikke medhold i dette.

- Dagens forvaltning gjør ikke at bestandens overlevelse er truet, og vi er fornøyd med at dommen slår fast at dette ikke er tilfelle, sier Bartnes.

- Vi er fornøyd med lagmannsrettens konklusjon om at vi ikke er forpliktet til å ha en egen helnorsk ulvestamme i Norge, og at bestandsmålet har en klar sammenheng med lovens krav til at uttaket ikke må true bestandens overlevelse, sier Norges Bondelags advokat Karoline Hustad.

Tingrettens vedtak om felling utenfor sonen står fast

WWF anket også statens vedtak fra 2017 om å ta ut 12 ulver utenfor ulvesonen. De fikk ikke medhold i tingretten, og heller ikke i lagmannsretten.

- Dommen slår fast at streifulvene kunne felles fordi de var i beiteprioritert område. Dette er viktig for å kunne opprettholde beitenæringen i disse berørte områdene. Det handler om livskvalitet for de berørte så vel som dyrevelferd, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.