Ulv, lovendring og Bernkonvensjonen

Publisert 26.02.2020
  • Tips en venn om denne siden

Foto: Magne Ribsskog

MDG frykter at et lovforslag som skal presisere adgangen til lisensjakt på rovdyr, kan føre til at Norge bryter internasjonale avtaler. Det er feil. Juridisk sjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling, forklarer.

Lovforslaget vil fortsatt hensynta den sørskandinaviske ulvebestanden. Vilkårene for uttak av rovdyr etter naturmangfoldloven ligger fremdeles fast med forslaget. Diskusjonen knyttet til rovdyr er krevende og følelsesladd, og det er derfor ekstra viktig at debatten baseres på etterprøvbar informasjon og riktig lovforståelse.

"Endringen vil ikke ha betydning for Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen."

Stortinget skal behandle et forslag til presisering av naturmangfoldloven, som skal sikre at bestandsmålene som er satt for rovdyrartene i større grad blir vektlagt i rovdyrforvaltningen.

Stortinget har vedtatt bestandsmål for rovdyrartene bjørn, gaupe, jerv og ulv, som skal være styrende for hvor store rovdyrbestandene skal være. Noe av årsaken til det høye konfliktnivået når det kommer til rovdyr, er det mange oppfatter som en manglende vilje til å etterleve bestandsmålene. Formålet med lovforslaget er å gjøre noe med dette.

Bestanden skal ikke trues

I områder uten beitedyr og rein er det i praksis ikke aktuelt å ta ut rovdyr av hensyn til rovdyrets skadepotensial. Rovdyr kan likevel tas ut for å ivareta «offentlige interesser av vesentlig betydning» slik det står i naturmangfoldloven § 18 bokstav c. Uttak kan likevel aldri skje dersom det vil true bestandens overlevelse.

I representantforslaget foreslås det at naturmangfoldloven presiseres. Lovforslaget innebærer at det ved vurderingen av bokstav c skal legges vekt på om bestandsmålet for rovdyrarten er nådd. Det vil i praksis bety at det skal mindre til før de offentlige interessene som taler for uttak, er av vesentlig betydning når bestandsmålet er innfridd.

"En slik lovendring vil være innenfor Bernkonvensjonens rammer og vil dessuten i større grad bidra til etterlevelse av Stortingets vedtatte politikk."

Ikke motstrid

Det er ikke motstrid mellom Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Dette ble senest slått fast av Borgarting lagmannsrett i dom av 29. januar 2020.

Bernkonvensjonen har som mål å sikre vern av ville planter og dyr, og kom i stand på grunnlag av at ulike plante- og dyrearter var truet av utryddelse. Naturmangfoldloven skal tolkes i samsvar med Bernkonvensjonen og blant annet sikre at rovdyrforvaltningen skjer innenfor Bernkonvensjonens rammeverk.

Innenfor Bernkonvensjonens rammeverk er det på visse vilkår tillatt å ta ut fredede rovdyr. Vilkårene for uttak er innholdsmessig de samme som etter naturmangfoldloven.

"Det er ikke motstrid mellom Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Dette ble senest slått fast av Borgarting lagmannsrett i dom av 29. januar 2020."

Bernkonvensjonen forutsetter at nasjonale myndigheter skal ha et handlingsrom til å forvalte rovdyrstammene, så lenge forvaltningen ikke er «detrimental to the survival of the population» (ikke truer bestandens overlevelse). Dette hensynet ivaretas blant annet ved at rovviltnemndene ikke kan vedta lisensfelling dersom bestanden ligger under bestandsmålene. Økningen i antall rovdyr de siste tiårene understreker også tydelig at Norge ikke har en politikk som utrydder rovdyrartene.

"Bernkonvensjonen forutsetter at nasjonale myndigheter skal ha et handlingsrom til å forvalte rovdyrstammene, så lenge forvaltningen ikke truer bestandens overlevelse."

Dersom en organisasjon eller enkeltpersoner mener at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter Bernkonvensjonen, kan Norge klages inn for den såkalte Standing Commitee som er Bernkonvensjonens styrende organ.

"Ulike naturvernorganisasjoner har ved flere anledninger klaget Norge inn for the Standing Commitee, uten at komiteen har funnet grunn til å kritisere den norske rovdyrforvaltningen."

Norsk forvaltning - et eksempel til etterfølgelse

På forespørsel fra sveitsiske myndigheter ga Bernkonvensjonens sekretariat i desember 2012 en vurdering av hvordan Sveits kan forvalte ulv etter Bernkonvensjonen. I den sammenheng viste sekretariatet til den norske ulveforvaltningen, og at vi i Norge har satt et bestandsmål for ulv for å sikre levedyktigheten til ulvestammen vi har felles med Sverige. Sekretariatet mente at dette var en modell også Sveits kunne vurdere.

Slik vi ser det er det ikke rettslig grunnlag for påstanden om at representantforslaget er i strid med Bernkonvensjonen.

"Tvert om er det slik at Bernkonvensjonens eget sekretariat anbefaler andre medlemsland å forvalte sin ulvestamme på samme måte."

Gjeldende regelverk forutsetter allerede at det skal forvaltes ut fra bestandsmålet. Derfor burde ikke en lovendring være nødvendig, og teoretisk vil ikke lovendringen få særlig stor betydning. I praksis vil en lovendring i tråd med forslaget likevel være viktig, fordi forvaltningen da blir tvunget til å legge større vekt på bestandsmålet i sine vurderinger. For ordens skyld bemerkes at vilkåret om at uttaket ikke må true bestandens overlevelse ikke er foreslått endret.

"Diskusjonen knyttet til rovdyr er krevende og følelsesladd, og det er derfor ekstra viktig at debatten baseres på etterprøvbar informasjon og riktig lovforståelse."

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Forlenget oppholdstillatelse i grøntsektoren

Mange som allerede er i arbeid får nå fortsette å jobbe. – Et godt grep for å sikre nødvendig arbeidskraft i grønsektoren, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Viktig seier for våre medlemmer

Bønder som ikke har fått registrert sine søknader om produksjonstilskudd i søknadsomgangene 2017 - 2019 vil nå få en ny sjanse. Landbruksdirektoratet endrer dispensasjonspraksisen.

Ukens podkast - korona spesial

Landet vårt er sterkt preget av situasjonen vi står i, samtidig skal vi i landbruket sørge for å holde hjulene i gang og produsere mat til befolkningen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere