Uklart klimamål fra regjeringen

Regjeringen varslet sist uke at de ønsker at Norge, på visse vilkår, skal påta seg en forpliktelse om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990. De varsler også at Norge vil gå i dialog med EUs for å knytte seg til deres klimaarbeid og inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene. 

- Vi er i gang med jobben

Det er svært uklart om dette innebærer at det skal kuttes klimagassutslipp i Norge, om det skal tas i bruk nye tiltak og virkemidler og hvor store klimagassutslipp det vil være i Norge i framtiden. En betingelse for å forplikte seg til målet om 40 prosent kutt er at Norge skal kunne benytte seg av mekanismer som åpner for å kutte utslipp andre steder i Europa heller enn i Norge. Regjeringen varsler at det seinere skal settes et nasjonalt utslippsmål for de sektorene i samfunnet som ikke deltar i klimakvotesystemet, jordbruk, samferdsel og bygg.

- Alle sektorer må kutte klimautslipp og forberede seg på klimaendringene. Vi i landbruket er i gang med å gjøre denne jobben. Skal vi lykkes trenger vi politikere med ambisjoner og handlekraft for klimakutt på hjemmebane. Vi håper at regjeringen kommer tilbake med nye hjemlige tiltak og virkemidler som monner, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

- Regjeringa skyver ansvaret fra seg

- Klimaendringene krever at vi tar grep og kutter utslipp overalt i samfunnet. Da trenger vi politikere som har en plan, begge hendene på rattet og legger til rette for at vi skal klare den helt nødvendige omstillingen. Meldingen tyder på at Regjeringen velger motsatt strategi; de skyver det klimapolitiske ansvaret fra seg og bruker klimapolitikken til å knytte Norge nærmere Brussel, sier Lars Petter Bartnes.

Kort oppsummering av den informasjonen som foreløpig er tilgjengelig:

Hvor mye skal kuttes og hvor skal kuttet gjøres?
I løpet av 2016 vil Regjeringen forhandle med EU om hvor mye Norge skal kutte totalt. EU har en egen byrdefordeling mellom landene der landets kutt beregnes ut fra landenes brutto nasjonalprodukt per innbygger og kostnadsaktivitet. Rike land får høye utslippsmål. Samtidig har EU gitt medlemslandene muligheten til å bruke såkalte fleksible mekanismer der de i stedet for å kutte i eget land kan bidra til utslippskutt andre steder i EU. Alt tyder på at Regjeringen planlegger å bruke muligheten til å betale for utslippsreduksjoner i andre land gjennom EUs nye fleksibilitetsmekanisme.

Hvilke deler av samfunnet skal redusere sine utslipp?
Norge har i flere år deltatt i EUs kvotesystem for klimakvoter. Petroleumsnæringen og industrien i Norge deltar på linje med annen industri i Europa. Det er satt tak på hvor mye disse sektorene kan slippe ut. Bedriftene står da fritt til å finne ut om det lønner seg for dem redusere egne utslipp eller kjøpe utslippsrettigheter fra en annen bedrift som har redusert utslippene sine mer enn de var pålagt.

EU planlegger å kutte 43 prosent i kvotepliktig sektor (petroleum og industri) og 30 prosent i ikke-kvotepliktig sektor (jordbruk, bygg og samferdsel). Denne fordelingen er mulig fordi EU allerede har redusert utslippene sine etter 1990. I Norge har utslippene økt. Det er derfor ikke mulig med den samme fordelingen. Cicero senter for klimaforsking sier at i Norges tilfelle må utslippene reduseres med 44 prosent i ikke-kvotepliktig sektor, altså i jordbruket, samferdsel og bygg. Et slikt kutt kan altså gjennomføres på to måter: Enten store kutt i jordbruk, samferdsel og bygg i Norge, eller bruke muligheten for såkalt fleksibel gjennomføring, det vil si å betale for kutt ett sted i EU hvor det er billigere enn å gjøre kuttet i Norge. Hvordan regjeringen og samarbeidspartiene har tenkt å gjennomføre dette vet vi altså ikke noe om ennå.