Den 7. juni i år endret Klima- og miljødepartementet rovviltforskriften på bakgrunn av Stortingets vedtak den 25. april 2017.  Stortinget påla Klima- og miljødepartementet å bringe rovviltforskriften i overensstemmelse med naturmangfoldloven etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen før jul i fjor omgjorde rovviltnemndenes vedtak om lisensjakt på ulv. Departementets begrunnelse for omgjøringen var først at det manglet juridisk dekning for jakten i naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen, senere at det manglet dekning i departementets egen rovviltforskrift.

Av Stortingets vedtak fremgår det at:

"Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften, slik at naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for betinget skadefelling og lisensfelling av ulv, og at naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for lisensfelling av ulv."

Ifølge departementet innebærer endringene at rovviltnemdene kan behandle spørsmålet om lisensfelling av store rovdyr ut ifra flere hensyn enn tidligere.

- Rovviltnemndene får nå en noe større verktøykasse i forvaltningen av rovvilt. De kan blant annet tillate lisensfelling av store rovdyr for å ivareta det som etter loven kvalifiserer som allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, uttalte klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Uriktig innsnevring

Juridisk fagsjef Erlend Stabell Daling i Norges Bondelag mener endringen er på høy tid.

- Rovviltnemndene får nå den kompetansen som Stortinget hele tiden har ment at de skal ha. I midlertid har departementet gitt kommentarer til forskriften som kan være problematisk, og som kan få betydning for hvordan nemndene i praksis utfører jobben sin, sier Daling.

Et eksempel på dette er at det i naturmangfoldloven § 18 b står at lisensfelling kan skje for å avverge «skade (på) annen eiendom». I kommentarene til rovviltforskriften har departementet imidlertid lagt inn en høyere terskel ved å kreve at det må være «vesentlig skade på eiendom» før rovvilt kan felles.

Enda en omkamp

På denne måten har departementet nok en gang overprøvd et stort flertall i Stortinget ved å skjerpe lovens krav i kommentarene til forskriften, mener Daling.

- Det må forventes at rovviltnemndene vil basere seg mer på kommentarene til forskriften enn på forarbeidene til naturmangfoldloven. Etter vår mening fremstår det som en omkamp når departementet kommer med en oppsummering av hvilke hensyn som kan vektlegges etter naturmangfoldloven § 18 b og c, som avviker fra det Stortinget har lagt til grunn, mener Daling.

Bondelagets juridiske fagsjef understreker at Klima- og miljødepartementet står relativt alene om sin forståelse av naturmangfoldloven.

- Stortingets standpunkt bygger på uttalelsene til et tilnærmet samlet fagmiljø utenfor departementet, inkludert de professorer som har vurdert de rettslige spørsmålene, sier Daling.

Utelatt jaktressurs som grunnlag for lisensjakt

Klima- og miljødepartementet har ytterligere utelatt å nevne jaktressursen som et relevant hensyn ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til lisensjakt.

- Departementet har også på dette punktet hatt et annet syn enn Stortinget til tross for at det utenfor departementet er bred enighet om at jaktressursen kan gi grunnlag for lisensjakt. Risikoen er derfor at rovviltnemndene i praksis ikke vektlegger jaktinteresser i sine vurderinger av lisensjakt selv om Stortinget har ment at dette er et hensyn som skal ivaretas, sier Erlend Stabell Daling.