Uforutsigbar skatteeffekt

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag er urolig over at de borgerlige partiene ikke klarte å bli enige om å hindre skattesmell for bønder.

Foto: Eivor Eriksen

Regjeringspartiene har i dag blitt enige om et budsjettforslag hvor arveavgiften fjernes. Norges Bondelag har advart mot samtidig å fjerne andre regler, hvor disse vil føre til skattesmell for bønder og andre enkeltpersonforetak.

- Vi i Norges Bondelag vil likevel takke KrF og Venstre som i forhandlingene har fått gjennom at virkningen for bøndene må vurderes før revidert budsjett i april. Vi har merket oss Knut Arild Hareide (KrF) sin uttalelse om at «det som virker positivt for hele folket, ikke skal slå negativt ut for landbruket». Vi har store forventninger til at saken finner sin løsning i revidert nasjonalbudsjett (RNB) til våren, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Vanskelig valg for familiebruk
I perioden fra årsskiftet og fram til en avklaring i RNB, vil det være vanskelige valg for bøndene å ta ved eierskifte. Enten må bøndene foreta eierskifte før nyttår for å unngå skattesmell, eller satse på at de borgerlige partiene kommer bøndene i møte.

 - Forslaget slik Høyre og FrP har utformet det, vil særlig ramme unge bønder i oppstartsfasen som overtar aktive gårdsbruk hvor mye kapital er investert i maskiner og utstyr.

- Regjeringen har vært opptatt av forutsigbarhet for landbruket. Dette er ikke en forutsigbar situasjon, men vi forventer at regjeringen tar inn over seg den negative virkningen dette vil ha for de yngre bøndene som skal inn i næringa, sier Bjørke.

Rammer fremtidens matprodusenter
I proposisjonen skrev regjeringspartiene FrP og Høyre at den økte skatten vil antas særlig å være knyttet til arvingers salg av utleieboliger og næring utenfor landbruket i forbindelse med skiftet.

- Dette er ikke tilfelle, noe nå også Finansdepartementet bekrefter. Her rammer man i aller høyeste grad fremtidens norske matprodusenter. Det er stikk i strid med FrP og Høyres uttalte mål om å prioritere skattefordeler for næringslivet, sier Bjørke.

Viktig å bevare forskningen
Tilleggsproposisjonen la også opp til et kutt på 33 millioner kroner i landbruksforskning. Norges Bondelag er glade for at KrF og Venstre har redusert dette kuttet.

Et slikt kutt hadde gått kraftig ut over innovasjon, nyskapning og overvåking innen vår matproduksjon i en tid hvor matsikkerhet blir stadig viktigere. Norges Bondelag beklager imidlertid at kuttet til Mattilsynet er opprettholdt og at matgebyrene øker.

Økte energikostnader
Økningen i mineraloljeavgiften, CO2-avgiften og el-avgiften utgjør ca 130 mill. kroner for landbruket. Dette er en ekstrabelastning på en allerede økonomisk presset næring.

Dette harmonerer dårlig også med regjeringens mål om å bruke skatte- og avgiftslette for å gi norsk næringsliv bedre vilkår.

Mat er viktigere enn penger
I tilleggsproposisjonen skrinla regjeringen planene om et kornlager.

- Det er en forbedring at det nå legges opp til å utrede behovet for et nasjonalt kornlager. Det er ikke gitt at vi kan kjøpe oss til å dekke våre behov, selv om vi er et rikt land. De fleste land vet at mat er viktigere enn penger, avslutter Bjørke.

Kontaktpersoner:

Nils T. Bjørke
Leder i Norges Bondelag
E-post: nils.bjorke@bondelaget.no
Mobilnr: 901 50 624

Per Skorge
Generalsekretær
E-post:per.skorge@bondelaget.no
Mobilnr: 97524938

 

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere