Tydeligere todeling i norsk landbrukspolitikk
De landbrukspolitiske skillelinjene mellom de politiske partiene blir tydeligere. Dette viser en fersk undersøkelse fra AgriAnalyse. – Frp og Høyres hardkjør for mer sentralisering i landbruket har økt gapet mellom de blåblå og resten av det politiske Norge, mener Bondelaget.
AgriAnalyse har gjennomført en undersøkelse blant de ti øverste kandidatene på alle valglistene til de åtte partiene som er representert på Stortinget i perioden 2013-17. Tilsvarende undersøkelse er også foretatt i forkant av tidligere stortingsvalg.
Undersøkelsen viser at et betydelig og stadig større flertall av stortingskandidatene i samtlige partier ønsker å opprettholde dagens omfang av norsk landbruk, også i Høyre og Frp. Samtidig svarer 57 prosent av kandidatene fra Frp og 46 prosent fra Høyre at de ønsker å sentralisere norsk landbruk i større bruksenheter.
- Landbruksstøtten i Høyre og Frp blir lite troverdig når de samtidig ønsker fortsatt sentralisering og ensretting mot stordrift. Denne retningen svekker jordbruket i landsdeler som Vestlandet og Nord-Norge hvor naturen ikke gir grunnlag for store gårdsbruk, sier Bartnes.
Et stort flertall av kandidatene i samtlige partier med unntak av Høyre og Frp ønsker en satsing på små og mellomstore bruk over hele Norge. Andelen har vokst siden forrige stortingsvalg.
- Jeg er glad for at støtten til små og mellomstore gårdsbruk har økt blant norske politikere. Frp og Høyres hardkjør for mer sentralisering av landbruket har nok fått mange til å tenke ekstra nøye gjennom hvilket landbruk de vil ha, sier Bartnes.
Økt støtte til landbrukssamvirkene
Undersøkelsen fra AgriAnalyse handler også om matmakt og kandidatene blir bedt om å svare på om de foretrekker en løsning der hver enkelt bonde forhandler direkte med dagligvarekjedene, eller om leveringsavtalene i størst mulig grad bør forhandles gjennom samvirkebedriftene. På dette feltet er det også en tydelig todeling mellom partiene, selv om den blåblå støtten til landbrukssamvirkene har økt i inneværende stortingsperiode.
- Kampen om matmakta vil stramme seg til i kommende stortingsperiode, og det er gledelig å se en så sterk politisk støtte i landbrukssamvirkenes rolle, sier Bartnes.
Samlet sett mener nær sju av ti av kandidatene at leveringsavtalene i størst mulig grad bør forhandles gjennom samvirkebedriftene.
8 av 10 velger verdiskaping foran billig mat
I undersøkelsen ble kandidatene også bedt om å si seg enig eller uenig i påstanden lave matvarepriser er viktigere enn å opprettholde et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri. Mer enn åtte av ti av kandidatene mener at norsk matvareproduksjon er viktigere enn lave matvarepriser. To partier skiller seg ut som noe mer splittet i synet på hva som er viktigst. Blant Fremskrittspartiets kandidater mener 38 prosent at lave matpriser er viktigst, mens tilsvarende for Høyre er 28 prosent.
