Tvil om fortsatt norsk matproduksjon med FrP

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

- Jeg er i tvil om det i det hele tatt er mulig å drive lønnsom matproduksjon med FrPs landbrukspolitikk, sier Bjørke.

  Landbruk over hele landet - en saga blott med FrPs forslag til landbrukspolitikk. Her fra Hordaland. Foto: Odd Mehus.

Fremskrittspartiets programforslag rokker ved hele den norske landbruksmodellen. Partiet vil fjerne jordbruksforhandlinger, markedsregulering og bygge ned tollvernet som er med på å sikre norsk matproduksjon. – Så langt har vi ikke regnet på hvilke utslag FrPs politikk vil ha, men når vi slår fast at Høyres politikk vil gi lavere inntekt for nesten alle bønder og mindre matproduksjon, vil FrPs forslag være langt mer dramatisk for norsk landbruk, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Norges Bondelag har sett nærmere på Fremskrittspartiets programforslag for 2013 – 17 på områdene landbrukspolitikk og frihandel, toll og importvern. Vi har også merket oss at FrPs alternative forslag til statsbudsjett for 2013, der det foreslås å kutte 5,5 mrd kroner på landbruk. 

Bondelaget har tidligere regnet på virkningene Høyres forslag til landbrukspolitikk vil ha. – I denne sammenheng er det også interessant å se på FrPs politikk, siden Høyre har signalisert at et kompromiss av de to partienes politikk kan bli satt ut i livet ved et regjeringsskifte, sier Bjørke.

Gjennomgangen av FrPs programformuleringer viser at alle sentrale elementer i norsk landbrukspolitikk er foreslått tatt vekk. Det vil blant annet føre til at verdensmarkedets priser vil bli gjeldende. Da vil mange varer måtte produseres uten at kostnadene vil bli dekket inn, siden vi har langt høyere kostnadsnivå i Norge. - Det vil bli svært lite produksjon av slikt, og det betyr slutten på et landbruk over hele landet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om det i det hele tatt vil være mulig å drive landbruk i Norge med den politikken FrP her legger opp til, advarer Bjørke.

Svensk jordbruk ikke ettertraktet forbilde
I programforslaget sier FrP at rammebetingelsene skal være som i våre naboland. Det svenske distriktsjordbruket er for lengst avviklet, og produksjonen er konsentrert rundt de beste områdene i sør. - Hard konkurranse gjør at svensk jordbruks markedsandel stadig går ned. Dansk jordbruk, med helt andre naturgitte forhold og som i stor grad er eksportrettet, sliter med rekordhøy gjeld. Slike rammebetingelser reduserer norsk matproduksjon vesentlig, slår Bjørke fast. 

Les på E24: Dansk landbruk synker dypere ned i gjeld.

FrPs politikk skyver makt fra bonde til matkjedene
Det hevdes i programforslaget at partiet vil overføre makt til den enkelte bonde og forbruker. Alle virkemidler og landbrukspolitiske instrumenter FrP foreslår å fjerne vil tvert i mot minske bondens muligheter enda mer, og makta overføres til handelen, der maktkonsentrasjonen vil bli enda sterkere. Dette vil fort føre til at både råvareprodusenten og konsumenten blir tapere.

Enige om rovdyr
Vi er i hovedsak enige med FrP i prinsippet rundt erstatninger av tap på grunn av for eksempel vernepolitikk og rovviltforvaltning. Vi er også positive til større lokal forvaltning av rovdyrsakene.

Bonden som selvstendig næringsdrivende forutsetter aktiv næringspolitikk
Norges Bondelag ser positivt på vektlegging av bonden som selvstendig næringsdrivende. - På grunnlag av dette, forventer vi en aktiv næringspolitikk, der inntektsmuligheter på linje med andre grupper er en forutsetning for rekruttering. Støtteordninger og en aktiv markedspolitikk er selve grunnlaget for å være selvstendig næringsdrivende bonde, slår Bjørke fast. 

Kontakt i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke, tlf: 901 50 624

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere