TTIP truer norsk matproduksjon

Av Lise Boeck Jakobsen,
  • Tips en venn om denne siden

Matproduksjonen i Norge kan bli redusert med om lag en tredjedel ved en TTIP-avtale. For å opprettholde matproduksjonen må budsjettstøtten økes dramatisk. Det viser en rapport NIBIO/NUPI presenterte i går.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag- Rapporten viser at TTIP vil kunne endre norsk jordbruk dramatisk. Ved en TTIP-avtale vil Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon i realiteten være skrinlagt. Spørsmålet vil bli hvilket jordbruk som i det hele tatt kan bestå, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

NIBIO leverte i går en rapport som vurderer hvilke konsekvenser en TTIP-avtale vil ha for norsk jordbruk. Ved inngåelse av en TTIP-avtale vil det meste av importvernet på jordbruksprodukter falle bort, og lønnsomheten reduseres dramatisk. Norge må forhandle om å få beholde noe tollbeskyttelse på noen av de viktigste produktene for jordbruket. Skal matproduksjonen opprettholdes på dagens nivå, har NIBIO beregnet at budsjettstøtten må økes i et betydelig omfang.

- Det er urealistisk at norsk landbruk vil produsere like mye med en så svekket lønnsomhet som det framgår av rapporten. Rapporten legger til grunn at matproduksjonen kun kan opprettholdes gitt sterk politisk vilje til svært store økninger i budsjettstøtten. Det vil være helt uforsvarlig av regjeringa å gå inn i TTIP tilpasninger på et slikt grunnlag, når resultatet kan bli at norsk jordbruk og matproduksjon blir rasert, sier Bartnes.

Urealistiske forventninger

NIBIO er tydelig på at uten kompensasjon for den store prisnedgangen, vil effektene for jordbruk og matindustri bli dramatiske. Rapporten sier likevel at velferdseffekten er positiv, men da er ikke tapet av kulturlandskap, matvareberedskap, levende bygder og matsikkerhet tatt med. Det er kun en antakelse om reduserte priser og større vareutvalg til forbruker som skal gi positiv effekt. 

- Når vi vet at etterspørselen etter norske og lokale produkter øker, og tap av matsikkerhet, kulturlandskap og beredskap ikke er regnet inn, er det ikke mulig å si at en tilpasning gir positiv velferdseffekt, påpeker Lars Petter Bartnes.

- Det er en svært usikker antakelse at forbruker vil få nyte godt av hele prisreduksjonen som et redusert importvern vil gi. Det er heller ingen ting som tyder på at matvarekjedene vil endre sine konsepter om begrenset vareutvalg selv om tilgangen på importerte varer øker. Utvalget vil derimot bli annerledes, norske produkter vil erstattes med importerte.

Usikkerhet om hvordan landbruket kan komme til å se ut

Rapporten er basert på mange forutsetninger som det kan vise seg ikke er realistiske eller mulige å nå.

- Det er ikke noen garanti for at økt støtte vil gi opprettholdelse av den typen produksjon vi har i dag, med et landbruk over hele landet og et mangfold av større og mindre gårder. Rapporten underbygger at en TTIP-avtale vil gi svært alvorlige utfordringer for norsk landbruk, avslutter Lars Petter Bartnes.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere