TTIP illustrasjon fra capreform.eu

Sivilsamfunnet og organisasjonslivet i Europa er dypt urolige over hva TTIP-avtalen kan bety for mattrygghet, forbrukerinnflytelse, arbeidsliv og demokrati. Må vi akseptere klorkyllinger i norske butikker? Vil motstanden mot genmodifiserte organismer bli overkjørt? Vil vi måtte akseptere veksthormoner i maten?

Vil det bli etablert egne overstatlige tribunaler av business-advokater som kan dømme stater til milliarderstatninger for å innføre strengt lovverk på mat,-, miljø,-, arbeidervern-, freds,- eller anti-tobakkområdet?

Det er dette det står om.

- Ytterligere press på billig mat

Kristin Ianssen.- TTIP er motivert av sterke handelsinteresser. Det vil gi ytterligere press på billigere mat. Målet er at det skal konkurreres under like forhold - og da vinner sjelden produksjonsformene som tar best hensyn til dyrevelferd, miljø og mattrygghet. I USA er det tillatt med hormonbehandling og antibiotika i fôret for raskere vekst, GMO-vekster og dyrevelferd som er langt fra våre forhold.

Det sier Kristin Ianssen, som er første nestleder i Norges Bondelag og jobber mye med internasjonale forhold.

- Hvis EU og USA inngår avtale kan det fort føre til at EFTA, med Norge, følger etter. En sterk bilateral TTIP-avtale vil kunne skape frykt for å havne utenfor i kampen om markedsadgang, påpeker Ianssen.

- I Norge verken kan eller vil vi slåss for en plass i dette matmarkedet. Dette er noe flere enn norske bønder bør engasjere seg i. Som forbruker frykter jeg hva butikkhyllene vil inneholde, sier Ianssen.

TTIP vil skape verdens største fellesmarked

Siden WTO ble opprettet i 1995 har organisasjonen arbeidet iherdig for å liberalisere verdenshandelen. Men forhandlingene har stått på stedet hvil etter at Doha-runden strandet – særlig på grunn av landbruksspørsmål. For å fortsette å fremme frihandel har flere land inngått egne frihandelsavtaler seg imellom – TTIP er et eksempel på dette. En avtale mellom verdenshandelens to supermakter med 800 millioner forbrukere vil uunngåelig ende med at bestemmelsene sprer seg til resten av verden.

TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership -  har tre konkrete hovedmål, som går langt utover rammene til en vanlig frihandelsavtale:

  1. Fjerne tollavgifter mellom landene
  2. Redusere ikke-tollmessige barrierer ved å harmonisere forskrifter og standarder
  3. Gi rettslige midler til investorer for å knuse alle reguleringer eller lover som hindrer frihandel

Kort fortalt innfører man mange av bestemmelsene fra tidligere avtaleutkast som har blitt lagt på is etter folkelig motstand.

Med TTIP vil statene gi fra seg betydelig suverenitet, og lovene i landene blir underlagt frihandelens regler. Statene underkastes et lovverk som er skreddersydd for multinasjonale selskaper gjennom tvisteløsningsordninger mellom stater og selskaper.

Setter handel foran trygg mat

Et eksempel: Storbritannia er det landet i verden med klart flest tilfeller av kugalskap (BSE). Mer enn 50 land har derfor begrenset importen av storfe fra EU. Europeiske lobbyister kaller likevel det amerikanske forbudet mot import av storfekjøtt fra EU for en handelsbarriere som må fjernes.

TTIP kan også gjøre slutt på merking av matvarer som inneholder GMO. Store frøselskaper, som Monsanto, presser på for at avtalen skal fjerne slike påbud om merking.

Blir TTIP også gjeldende i Norge?

Når en avtale mellom EU og USA står klar, vil sterke krefter jobbe for at avtalen også blir gjort gjeldende for Norge og de andre EFTA-landene. Norge og EFTA må ikke gå inn i forhandlinger med USA om en frihandelsavtale som omfatter landbrukssektoren, etter Norges Bondelags mening. Slike forhandlinger vil kunne svekke det norske importvernet og senke standarden for matvarer på det norske markedet. Dette vil være skadelig for norske bønder, matvareindustri og forbrukere.

Standarder kan bli svekket

Kravene til matvareproduksjonen i USA og Norge er til dels svært forskjellige. Eksempelvis tillater USA bruk av veksthormoner i kjøttindustrien, noe som er forbudt i Norge. Mens produksjon av mat ved hjelp av genmodifiserte organismer (GMO) er svært utbredt i USA, sier norske produsenter og forbrukere nei til dette. USA tillater også klorskylling av kylling i slakteriene, noe som ikke er brukt i Norge. I forhandlingene om en avtale mellom EU og USA er disse temaene med. Norske bønder ønsker ikke å senke kravene til matvareprodukter på det norske markedet.

Importvernet kan bli svekket

Norges Bondelag frykter at en EFTA-USA-avtale kan svekke importvernet for norske landbruksvarer ytterligere. USA er blant verdens største eksportører av landbruksvarer. Produktspekteret av landbruksvarer er til dels overlappende med norsk kjerneproduksjon, som kjøtt, melk, korn og grønnsaker. USA vil sannsynligvis kreve drastisk reduksjon av importvernet for landbruksvarer inn i det norske markedet. Uten et velfungerende importvern vil norske produsenter og norsk matindustri tape konkurransen mot amerikansk landbruk og matindustri.

Les også: