Tall fra SSB viser at omdisponeringen av dyrka jord var på 6341 dekar i 2015. Det er 631 dekar mer enn i 2014 og 721 dekar mer enn i 2013. 

Likevel hevder statssekretær Terje Halleland i Landbruks- og matdepartementet at utviklingen går i riktig retning. – Tallene er nå lavere enn snittet for de siste 10 årene. Vi kan ikke si annet enn at vi er på rett vei. Vi vil følge opp målet til Stortinget om maks 4000 mål i 2020, sier han til Nationen.

Det er en uttalelse som Bondelaget reagerer på.

- Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn et trist forsøk på bortforklaring og ansvarsfraskrivelse. Det er regjeringens ansvar å sørge for at omdisponeringen av matjord til andre formål enn matproduksjon reduseres, men i praksis føres det en politikk som går på tross av det Stortinget har bestemt. Det er alvorlig, sier 2.nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

Stortinget må ta grep

Brita SkallerudOmdisponeringstallene for 2015 er høyere enn Stortingets tidligere maksmål på 6000 dekar og det langt mer enn Stortingets nye mål på 4000 dekar som ble vedtatt i en jordvernstrategi i november i fjor. Målet skal være oppfylt innen 2020.

- I både 2013 og 2014 var vi under det gamle målet på 6000 dekar per år. Vi var inne i en god trend, men nå peker pilene igjen feil vei, og det er i stor grad den jorda med best kvalitet som forsvinner, sier Skallerud.

- Bare tre prosent av landarealet i Norge kan benyttes til å produsere mat, og det er den samme jorda som skal brukes av kommende generasjoner. Det gir oss et stort ansvar for å finne andre steder å bygge boliger, veier og kjøpesentre enn på matjorda. Vi opplever at Stortinget tok noe av det ansvaret gjennom den nye jordvernstrategien. Nå må det tas grep slik at regjeringen følger opp Stortingets vilje i denne saken, avslutter hun.