Trenger bedre oversikt over vannforekomstene

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

- For å redusere utslipp og bedre vannkvaliteten ønsker vi et overvåkingsprogram, sa Bjørn Gimming til Stortingets vanngruppe.

Grasdekt vannveg

- Vårt mål er å bidra til å ha et så lite økologisk fotavtrykk som mulig og samtidig øke matproduksjonen, sa Bjørn Gimming, som er styremedlem i Norges Bondelag og jobber særlig med saker innen miljø og kvalitet i landbruket.

Norge har i dag en fragmentert vannovervåkning med store mangler. Det er stort behov for økte bevilgninger til overvåking med problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking. Usikkerhet knyttet til miljøtilstanden i mange vannforekomster reduserer viljen til å påta seg kostbare tiltak. - Norges Bondelag forventer at Klima- og miljødepartementet som ansvarlig vannmyndighet etablerer et overvåkingsprogram for vannforekomstene, sa Gimming.

Nyoppstarta vanngruppe

Stortingets vanngruppe er en tverrpolitisk uformell gruppe på Stortinget, som har til formål å belyse og drøfte dagsaktuelle, vannpolitiske spørsmål på tvers av partier og komiteer og med faglige bidrag fra eksterne miljøer og organisasjoner. Vanngruppen er etablert på initiativ fra Ketil Kjenseth, Venste fra Oppland og består av stortingspolitikere fra ulike partier og komiteer. Vanngruppen hadde sitt oppstartsmøte torsdag 16. oktober med et faglig seminar. Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag, holdt innlegg om jordbrukets arbeid med vanndirektivet og arbeidet som bønder gjør for å redusere avrenningen av jord og næringsstoffer til bekker og vassdrag.

Målkonflikt - eller arbeide mot flere mål samtidig

Målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samla globale miljøbelastningen øke.

Tiltak som virker

Jordbruk, havbruk og avløp er de sektorene som påvirker vannforekomstene mest. Norges Bondelag forutsetter at alle bidrar i arbeidet med å redusere sin påvirkning av vannforekomstene.

Jordbruk påvirker vannforekomstene ved erosjon av jordpartikler, tilførsel av nitrogen, fosfor og husdyrgjødsel til vannforekomstene. Algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå, samt kjemisk forurensning fra plantevernmidler bidrar også negativt.

Jordbruket har hatt tiltak mot vannforurensning i mer enn førti år. Klimaendinger gjør at arealene utsettes for et våtere, varmere og villere klima, og det gjør at tiltakene blir enda viktigere. Tiltak som er satt i gang for å forbedre vannkvaliteten er mindre pløying om høsten, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, grøfting og fangdammer. Å ha en randsone med gras i kanten av kornjorder, eller i søkk der vanner renner er også tiltak som gir gode effekter.

 

Ikke bare Bondelaget holdt innlegg for Stortingets vanngruppe: Geir Ove Ystmark, adm. direktør FHL, Bjørn Gimming, styremedlem Norges Bondelag, Anders Iversen nasjonal vannsamordner Miljødirektoratet, Helge Eide, direktør KS, Toril Hofshagen, direktør Norsk Vann, Hilde Reine, vannregionmyndighet Vest-Viken, Christian Steel, generalsekretær Sabima.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere