Ilustrasjonsfoto: Guro Bjørnstad- Dette innebærer at det skal forhandels om ny festeavgift når en festekontrakt løper ut, og at fester ikke lenger kan påberope seg at hele verdistigningen på tomta skal tilfalle fester, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen.

Omfattende behandling

Tomtefestesaken har vært undergitt en meget omfattende behandling både før og etter saken ble vedtatt i Stortinget i 1996. Saken har vært behandlet i alle domstolsinstanser og har vært gjenstand for tre plenumsavgjørleser i Høyesterett. - Nå må dette undergis en ny vurdering fra lovgivers side innenfor de rammer denne dommen innebærer, sier Helmen.

Grunneier tatt på alvor

Dommen ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg var enstemmig. - Grunneiers interesser og respekt for inngåtte avtaler er nå endelig blitt tatt på alvor, og Regjeringen må ta konsekvensen av dommen ved å endre Tomtefesteloven, sier Olav Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund.

Lovendring på til

– Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i advokatfirmaet Hjort til skog.no.

Dette er saken

  •  Tomtefesteavtale er en langsiktig leieavtale for tomt, der betalingen er en årlig festeavgift fra leietaker (fester) til utleier(bortfester)
  • Advokatfirmaet Hjort har i dag vunnet frem for sin klient Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere (bortfestere) etter mange år i rettsapparatet. Advokat Flaaten prosederte også en av plenumssakene i Høyesterett for grunneier Berit Mogan Lindheim i 2007.
  • Norges Høyesterett konkluderte i 2007 enstemmig i plenum med at tomtefesteloven § 33 ikke krenker Menneskerettskonvensjonen.
  • Grunneierne klaget deretter den norske stat inn for Menneskerettsdomstolen i 2008 og dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for ca 300 000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes. Menneskerettsdomstolen har i dag enstemmig slått fast at tomtefesteloven § 33 krenker Menneskerettskonvensjonens artikkel 1: ”Vern om eiendom: Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.”
    (Kilde: Advokatfirmaet Hjort)

Bondelagets temasider jus og skatt

Les også: Norske grunneiere vant fram i Strasbourg