Den årlige SSB-rapporten «Jordbruk og miljø» som måler utviklingen langs flere areal- og miljøindikatorer i jordbruket, viser en klar nedgang både for antall gårdsbruk i Norge og jordbruksareal i drift.
 

- Dette følger den negative trenden vi har sett de siste 20 årene og synliggjør behovet for en aktiv landbrukspolitikk som stimulerer til jordbruk og matproduksjon over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bondelag.
 

Siden 1999 er jordbruksarealet i drift blitt redusert med vel 5 prosent. Gjennomsnittlig jordbruksareal i drift per jordbruksbedrift var 239 dekar i 2016, mot 147 dekar i 1999. Nedgangen kommer både som følge av at areal har gått ut av drift og innføring av digitalt kartgrunnlag.
 

- Dette er områder hvor naturen ikke gir grunnlag for stordrift, og viser tydelig at det trengs et løft for de små og mellomstore gårdsbruka, sier Bartnes.
 

- I tillegg ser vi en klar nedgang i antall gårdsbruk langs svenskegrensa i Hedmark hvor mye må tilskrives at det har blitt svært krevende å drive med beitedyr på grunn av økt rovdyrbestand i området, sier Bartnes.
 

Siden 1999 har to av fem gardsbruk blitt lagt ned. Hedmark og Oppland har hatt størst nedgang i tallet på jordbruksbedrifter med henholdsvis 2 700 og 2 500 færre bruk.  Prosentvis nedgang i antall jordbruksbedrifter fra 1999 til 2016 har vært størst i Troms og Finnmark med henholdsvis 55 og 52 prosent.
 

Rapporten fra SSB viser også en negativ utvikling for sæterdriften i Norge. Fra 2000 er antall gårdsbruk med seterdrift mer enn halvert.
 

Jordbrukets klimagassutslipp er redusert med 5,4 prosent siden 1990, mens summen av verdistoff i handelsgjødsel var i 2015/2016 om lag på same nivå som på slutten av 1960-talet.
 

Les mer i SSBs rapport «Jordbruk og miljø 2017».