Laila og Leif Jan Hammerstad i Valdres markedert sin EU-motstand på låveveggen. Foto hentet fra boka "Folket sa NEI" av Dag Seierstad.

28. november er det tjue år siden den siste folkeavstemmingen om norsk EU-medlemskap. Bondelaget engasjerte seg sterkt i EU-kampen, fordi vi mente – og fortsatt mener – at landbruket, bygdene og folkestyret har best vilkår utenfor EU. Den brede folkebevegelsen som samlet alle EU-motstandere i Nei til EU var totalt avgjørende for resultatet, både i 1972 og 1994. Landbruket en viktig bidragsyter begge ganger. Bondelaget bidro med finansiering til å drive folkebevegelsen, og med organisering.

- Bondelaget prioriterte EU-saken på topp i flere år fram mot 1994, lot den gå foran alt annet – fordi vi var fullstendig klar over sakens avgjørende betydning for landbruket. I 93/94 var 10 av Nei Til EUs fylkeslag ledet av Bondelagsfolk, vi driftet medlemsregister og sto for annet kontorhold, sier dagens bondelagsleder Lars Petter Bartnes, og minner om at det ble lagt ned uttallige dugnadstimer med stands, innledninger på debattmøter, reiseorganisering til store markeringer og mobilisering til valgdeltakelse. – Mange i Bondelaget lærte å kjenne nye folk, vi fikk venner og allianser som har vært viktig siden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Denne collagen med stemingsbilder av folk fra Bondelaget og andre organisasjoner som var sterkt engasjert i Nei-kampen i 1994, henger fortsatt i Landbrukets Hus.

Gjennom folkets nei fikk vi fortsatt mulighet til å føre vår egen landbruks- og utenrikspolitikk og å ha et grensevern mot EU.

- En egen utenrikspolitikk har vært helt avgjørende for f.esk importvernet, å kunne ha en egen stemme i WTO-forhandlingene, klimaforhandlinger og på flere internasjonale arenaer, sier Bartnes.

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger.  - Men selv om landbruket også er holdt utenfor EØS-avtalen, utfordrer avtalen oss stadig. Artikkel 19 gir EU åpning for stadig liberalisering og setter oss på ei sklie med stadig større importkvoter, sier Bartnes og slår fast at resultatet i 1994 og at 70 % sier nei i 2014, må reflekteres i regjeringas posisjon når det nå skal gås nye forhandlingsrunder om importkvoter.

Nei til EU er en viktig arena for breie allianser. - For alle som går inn for fellesskapsløsninger, miljø, velferd for alle, vern om norske arbeidsplasser og distrikt  og matsikkerhet, er Nei til EU en god arena for å bygge allianser. Nei til EU fyller en viktig rolle som møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei-sida, sier Bartnes.