- Vi må vurdere om det er noen vits i å gå i forhandlinger med staten, sier Asbjørn Helland.
Helland mener tilbudet er uttrykk for en maktarroganse og mangel på forståelse for hva som må til for å gi grunnlag for verdiskaping i distriktene.

- Stortinget har vedtatt ei stortingsmelding som legger opp til én prosent økt matproduksjon hvert år i 20 år framover. Vedtaket har tydeligvis liten realpolitisk verdi, og tilliten til det politiske system er svekket, sier Asbjørn Helland.

Han påpeker at staten bruker stadig mindre penger på matproduksjon. Statens kostnader over budsjettet har falt fra 2,8 til 1,2 prosent på 10 år.

- Vi ser at staten holder fast på trenden fra tidligere, der staten Norge bruker stadig mindre penger på matproduksjon. I realiteten er tilbudet et null-oppgjør, fordi staten vil ta inn igjen det de bruker over budsjett gjennom økte avgifter.

- Når forståelsen for verdien av matproduksjon er så liten, er dette en sak av så stor størrelse at den bør føre til en diskusjon om regjeringssamarbeidet, sier Asbjørn Helland.

Staten tilbyr bøndene 900 millioner kroner, mens jordbrukets krav var på 2,2 milliarder kroner. Avstanden er dermed stor.

- Vi må vurdere om det er noen vits i å gå i forhandlinger med staten, sier Helland.

Statens tilbud betyr 13.000 kroner i økte inntektsmuligheter pr årsverk i jordbruket. Andre grupper ligger an til å få en inntektsøkning på 17.400 kroner.

- Tilbudet vil føre til at gapet mellom bønder og andre grupper øker, ikke at det tettes, sier Helland.

Selv om tilbudet er altfor lavt, ser fylkelederen et par lyspunkt: Forslagene om økte investe-ringsvirkemidler og gjeninnføring av grøftetilskuddet.

Hvis det blir forhandlinger, skal disse være sluttført innen 17. mai.

Les mer:
Regjeringen tar ikke sin egen landbruksmelding på alvor
Statens tilbud