Ti gode grunner til å beholde ostetollen

Publisert 02.12.2013
  • Tips en venn om denne siden

Her er ti gode grunner til at Norge bør si nei til å reversere ostetollen.

Oljen har gitt nordmenn stor rikdom og materiell velstand. Sammen med ugunstige klima og produksjonsforhold, fører det høye inntektsnivået at kostnadene ved å produsere mat i Norge er høyere enn de fleste andre land i verden.  Skal vi produsere mat her til lands er vi derfor avhengig av et importvern som hindrer at de viktigste varene fra våre bønder blir utkonkurrert av lignende varer fra utlandet.

Fra januar i år ble tollgrepet, som har fått tilnavnet ostetollen, innført for å skape en effektiv beskyttelse av norske melkebønder og næringsmiddelindustri mot en kraftig importøkning fra EU.

Det sies allikevel at kjært barn har mange navn. Solberg-regjeringen har på sin side valgt å definere ostetollen som et feilslått politisk tiltak, tredd nedover hodene på norske forbrukere, med dårligere osteutvalg, høyere priser og forsmådde handelspartnere i EU som eneste resultat.

Her er ti grunner til at vi bør beholde ostetollen:

1. Ost er vårt viktigste landbruksprodukt.  45 prosent av den norske melken går til osteproduksjon for det norske markedet. Storparten går til produksjon av modne oster som Jarlsberg, Norvegia og Synnøve gulost.  Nesten 10.000 melkebønder og tusenvis av mennesker i næringsmiddelindustrien lever av inntekten fra norsk osteproduksjon.

2. Osteimporten har økt kraftig på bekostning av norsk osteproduksjon. Importen av ost til Norge økte fra litt over 3000 tonn i 2000 til over 12 000 tonn i 2012, og de importerte ostenes markedsandel økte i samme periode fra 6 % til 15 %.

3. Norge bryter ingen internasjonale avtaler ved å velge prosenttoll.  I 1995 forpliktet vi oss til en internasjonal handelsavtale gjennom WTO hvor en øvre grense for tollsatsene er definert.  Grensene er 27,15 kr/kg eller 277 % av importverdi. Landene kan fritt velge mellom krone- eller prosenttoll.  At vi nå velger å benytte prosent bryter heller ikke med EØS-avtalen.

4. Kronetoll er utdatert og utgjør ikke lengre noen reell beskyttelse. Siden 1995 har kostnadene ved å produsere landbruksvarer økt raskere her hjemme enn i resten av Europa.  Mens kronetoll og prosenttoll utgjorde omtrent lik beskyttelse for 18 år siden, har prisveksten endret på dette bildet. Eksempelet under viser hvordan kronetollen ikke lenger er effektiv som beskyttelse av norske produkter.

Ost

 

Importert ost

Norsk ost

Tollfritt

30 kr + 0 kr.

30 kr/kg

80 kr/kg

Kronetoll

30 kr. + 27,15 kr.

57 kr/kg

80 kr/kg

Prosenttoll  277 %

30 kr. + 83 kr.

113 kr/kg

80 kr/kg

Tabellen viser at det bare er dagens tollpåslag (277%) som sørger for at den norske osten ikke blir utkonkurrert på pris.

5. Ostetollen har vært viktig for å kunne løfte bondens inntekter. På grunn av omleggingen til prosenttoll kunne partene i årets jordbruksoppgjør øke prisen bonden får betalt for melka og kjøttbransjen kunne øke prisen på storfekjøtt. Bondens inntekter har lenge vært på et mye lavere nivå enn resten av samfunnet så årets jordbruksoppgjør utgjorde et etterlengtet løft for denne yrkesgruppen.  For en gjennomsnittlig norsk melke- og storfebonde utgjorde prisøkningen i årets oppgjør en inntektsvekst på 47.000 kroner.  For et samdriftsfjøs med melkekvote på 750.000 liter økte inntektene med 235.000 kroner. På kort sikt vil en reversering av ostetollen trolig innebære at prisene må tas ned igjen.

6. Ostetollen gir ikke forbrukerne dyrere mat.  Fra oktober i fjor til oktober i år har ikke prisene på mat økt mer enn prisene på andre varer. Prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer er faktisk litt under den generelle prisveksten på 2,4 prosent.

7. Ostetollen gir ikke et dårlig osteutvalg.  Tollendringen gjelder bare faste modne oster. Det vil si at ferskoster og populære oster som brie, roquefort, camembert, gorgonzola og fetaost fortsatt er tollbelagt med 27,15 kroner kiloen. I tillegg har 14 utvalgte faste modne oster fått beholde kronetollen (se faktaboks). Det er også mulig for norske osteimportører å benytte seg av en tollfri kvote på 7200 tonn ost hvert år. Denne kvoten er større enn vårt totale forbruk av gourmetost.

8. Ostetollen har hatt ønsket effekt. Selv etter innføringen av ostetoll importeres det store mengder ost fra EU til Norge. Den samlede osteimporten har økt med over to prosent siden januar, men importen av ost som ligner på de norske hverdagsostene er redusert med tre prosent.

9. Ostetollen stenger ikke ute de fattigste landene. Ostetollen skal hindre at det norske markedet oversvømmes av hverdagsost fra EU – målet er ikke å hindre bønder fra de fattigste landene i verden å selge sine varer her.  Gjennom WTO-avtalen har Norge forpliktet seg til tollfrihet for landbruksvarer fra 64 av de fattigste landene i verden.

10. Aktørene har tilpasset seg ostetollen. Norske bønder og norsk næringsmiddelindustri har tilpasset seg og gjort investeringer med utgangpunkt i de nye tollreglene. For disse vil en reversering gi negative konsekvenser i form av økonomiske tap, konkurser og behov for nye tilpasninger.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere