Tapstallene er de laveste som er registrert siden registreringene begynte i 2002, fortalte KLD i en pressemelding igår.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er strålende fornøyd og hevder at tallene viser at rovviltpolitikken fungerer. Styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, opplever derimot at Rotevatn bare forteller halve historien, og at positive tall ikke skyldes rovviltpolitikken. Tvert imot.

- Det er alt for for enkelt å si at politikken er vellykket fordi tapet går ned, forteller Aas-Eng.

Aas-Eng påpeker at beitedyra er mer eller mindre fjernet der rovdyra er på sitt mest aktive. I Hedmark har for eksempel antallet sau på utmarksbeite blitt redusert med over 50 prosent mellom 2000-2014. Sauen er på det nærmeste borte der, og nå kommer randområdene mot rovdyrsona etter.

- Når færre dyr slippes på beite vil færre dyr bli tatt av rovdyr. Dette betyr at beiteressursene ikke blir brukt, at lokal verdiskaping går tapt og at landskapet gror igjen, forteller han videre.

All-time-high i Rendalen

-  I Nord-Østerdal/Rendalen som vi sett mange rovdyrangrep på beitedyr de siste årene. Området har i år all-time-high hva angår antall rovdyr som har operert i beiteprioritert område. Både ulv og bjørn er felt. At det ikke har blitt en komplett katastrofe skyldes blant annet dyktige fellingslag, bruk av løs på drevet halsende hund i fellingssammenheng. Dette har det ikke vært åpnet for tidligere, forteller Aas-Eng, som understreker viktigheten av å legge press på myndighetene.

- Vi må sloss med nebb og klør for at rovdyr ikke skal forvaltes i beiteprioriterte områder. Etter vesentlig press fikk vi statsminsteren på banen slik at vi fikk ta ut to hannbjørner i Grong, i beiteprioritert område. Dette fikk vi ikke gehør for det i første omgang. Forleden fikk vi gjennomslag for å flytte en binne i Bardu. Dette hadde neppe skjedd om ikke beitenæringa hadde stått på barrikadene. Alt dette bekrefter at det er andre årsaker enn KLD sin politikk som gir resultater, avslutter Aas-Eng.