Når det i Debatten i NRK i går hevdes fra regjeringspartiene at inntekten til et gjennomsnittsbruk er med 25 kyr er nesten 750 000 kroner, er det uriktig av flere årsaker.

Først må man trekke fra kostnader til innleid hjelp og avkastning på kapitalen. Deretter må man dele beløpet på antall timer som bondefamilien jobber på gården. Da sitter de igjen med 363 800 kroner for ett årsverk.  

- I sin iver etter å presentere bondens inntekt som bedre enn den er, oppgis inntekten i statens tilbud også per foretak. Det har aldri blitt gjort før, og årsaken er at det gir et uriktig bilde av virkeligheten. Arbeidet på et gjennomsnittlig melkebruk med 25 kyr er nesten to årsverk, ti timer hver eneste dag året rundt, sier Lars Petter Bartnes.

Ved å oppgi inntekten per foretak ønsker regjeringen Listhaug å skape inntrykk at melkebonden har ”lønn” som tilsvarer 743 648 kroner.

  • Arbeidet på en gård med storfekjøtt og melkeproduksjon fra 25 kyr gård utgjør nesten to årsverk. Inntjeninga fra gården skal dekke lønn til leid arbeidskraft og avkastning på kapitalen, i tillegg til bondens inntekt. Bonden sitter igjen med 363 800 kroner per årsverk. Dette er 170 000 kroner mindre enn det andre grupper ventes å få.
  • Jordbruket krever økte inntektsmuligheter på 24 000 kroner per årsverk. Dette vil redusere inntektsavstanden til andre grupper. Nå er det viktig å gi beskjed til de mange mellomstore og mindre gårdene at de har en framtid som matprodusenter.

Les alt om jordbruksoppgjøret.

 

Bondefamiliens inntekt
Av Anders J. Huus. Seniorrådgiver på næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag

Det er mange måter å måle inntekter på i jordbruket. I jordbruksforhandlingene brukes inntektsmålet ”Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektseffekt av jordbruksfradraget”. Dette inntektsmålet sier hva bondefamilien sitter igjen med til å dekke alt innsatt arbeid (eget og leid) og en forrentning av egenkapitalen. 1 årsverk tilsvarer en arbeidsinnsats på 1845 timer. Arbeidsinnsatsen varierer mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser. Dette framkommer i kolonne A. Her ser man f.eks at et melkebruk med 25 årskyr (ref.bruk 1), legger ned en arbeidsinnsats på 1,958 årsverk (tilsvarer 3612 timer, eller nesten 10 timer per dag), mens et kornbruk med 375 dekar (ref.bruk 2), har 0,417 årsverk (tilsvarer 769 timer, eller 2 timer per dag).

For å få en sammenlignbar størrelse, deles derfor ”vederlaget til arbeid og egenkapital” på arbeidsinnsatsen. Kolonne C viser vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert utslaget av Statens tilbud, men kuttet på 52 mill. kroner i arealtilskudd til innmarksbeite, er ikke regnet inn. Dette vederlaget varierer fra 532.000 k/årsverk (ref.bruk 14) ned til drøye 100.000 kr/årsverk (ref.bruk 22). Det er dette resultatmålet Stortinget har sagt en skal bruke i jordbruksforhandlingene for å sammenligne inntektsutviklingen til bøndene med andre grupper i samfunnet.

I år valgte Regjeringa i sitt tilbud også å presentere en kolonne der dette vederlaget var multiplisert opp med antall årsverk. Dette har av enkelte blitt fortolket til at bonden sitter igjen med dette beløpet. Og at dette da er sammenlignbart med inntekten for lønnmottakere. Begge deler er feil. Utgiftene bonden har hatt til leid arbeid, er ikke trukket fra. Lønnsmottakeren må ikke investere penger i egen arbeidsplass for å hente ut lønn. Det må imidlertid bonden. I kolonne D har en multiplisert vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk med antall årsverk, trukket fra utgiftene til leid hjelp, trukket fra inntektsreduksjonen som følge av redusert arealtilskudd til innmarksbeite og forrentet innsatt kapital med 3 % rente (jfr hva NILF gjør i Driftsgranskingene). Kolonne D er da et ”Vederlag til arbeid lagt ned av bondefamilien på foretaket”.  For å få et sammenlignbart tall der en tar hensyn til den store variasjonen i arbeidsinnsats mellom brukene, har en i kolonne E dividert på arbeidsforbruket lagt ned av bondefamilien. Man får da et ”Vederlag til arbeid lagt ned av bondefamilien per årsverk”. I siste kolonne, F, er dette dividert på 1845 timer. Man får da et ”Vederlag til arbeid lagt ned av bondefamilien per time”. Kall det gjerne timelønn. Den varierer fra 282 kr/time for et stort melkebruk ned til 14 kr/time for et lite kornbruk når også effekten av jordbruksfradraget er regnet inn.