Hvordan måle velferd? Det er ikke et enkelt svar på det. Vi har et strengt regelverk å følge, og de siste årene har dette regelverket blitt strengere. Flere av innstrammingene har næringa selv ønsket. Regelverket er en minste felles standard, og mange svinebønder som gjør tiltak som går langt utover kravene i regelverket.

Innsatsen har gitt resultater. Her er status på noen målepunkter:

  • Lavere forekomst av halebiting, som er en viktig parameter for dyrevelferd hos slaktegris. Mattilsynets registreringer ved slakteriene viser at forekomsten av halesår, både diagnosen kort hale og åpent halesår, har gått ned de siste årene, fra nesten 9 % i 2017 til ca. 3 % hittil i 2021. Forekomst av sår etter halebiting er en indikasjon på dyrevelferd. Forekomsten av halesår har gått ned de siste årene, fra nesten 9 % i 2017 til ca. 3,5 % i 2020.
  • Tallene fra Mattilsynets årsrapporter om dyrevelferd viser at det var dyrevelferdsmessige avvik i 45 % av Mattilsynets saker i 2015, ned til avvik i 26% av sakene i 2019 og 21 % i 2020.  
  • Det er også færre vedtak om tiltak etter Mattilsynets tilsyn. Fra vedtak om tiltak i 37% av sakene i 2015, var det vedtak om tiltak i 19 % av sakene i 2019 og 15 % i 2020.  

 

Status på nøkkelområder

I juni 2019 identifiserte svinenæringa en rekke tiltak for å styrke dyrevelferden. Vi forventer å bli målt på det vi gjør. Her er en oppdatert status:

Styrke dyrevelferdsprogrammet og konsekvenser for bønder

  • Styrke dyrevelferdsprogrammet og konsekvenser for bønder

Status: Dyrevelferdsprogrammet har siden juli 2019 omfattet alle kategorier besetninger, bortsett fra slaktegrisbesetninger som leverer mindre enn 10 griser/år. Næringen arbeidet aktivt ovenfor Mattilsynet og departementet for at forskriftsfestingen av dyrevelferdsprogram for svin skulle omfatte alle typer besetninger, ikke bare slaktegrisbesetninger slik myndighetene opprinnelig foreslo. Dette har også blitt resultatet.

  • Dyrevelferdsprogrammet blir forskriftsfestet, det betyr at alle svineprodusenter må følge programmet.

Status: Dyrevelferdsprogrammet ble forskriftsfestet fra 10.6.2020.

  • Vi styrker kompetansen hos bonden ved å innføre obligatorisk kompetansekrav i dyrevelferd.

Status: E-læringskurs i dyrevelferdsprogrammet er utviklet, og obligatorisk for alle svineprodusenter fra 1.1.2020. Det har vært en systematisk oppfølging av at alle besetningseiere har gjennomført kurset.

  • Styrker kompetansen om svinenæringa blant veterinærer som gjennomfører gårdsbesøk.

Status: Krav om at veterinærer som gjennomfører besetningsbesøkene i dyrevelferdsprogrammet skal gjennomføre kurs i dyrevelferd hvert tredje år. E-læringskurs i dyrevelferd under utvikling, lanseres senest i 2022.

  • Slakteriene skal melde fra til Mattilsynet når en bonde blir trukket økonomisk fra slakteriet fordi kravene i programmet ikke er overholdt.

Status: Slakteriene har etablert rutiner for økonomisk trekk og oppfølging overfor disse produsentene.  

  • Slakteriene kan avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd. Dersom et samarbeid blir avsluttet skal det ikke være mulig for bonden å få levert dyr til andre slakterier.

Status: Slakteriene har etablert rutiner for dette. Dette er et tiltak på slutten av tiltaksrekken, før samarbeidet med en produsent avsluttes vil det alltid ha vært prøvd andre tiltak for å sikre god dyrevelferd i besetningen.

 

Få bedre oversikt og oppfølging gjennom systematisering og kontroll

  • Systematisere data innhentet i Dyrevelferdsprogrammet for å få en bedre oversikt over utviklingen på dyrevelferd i svinenæringen, og gjøre det enklere for slakteriene å fange opp bønder som ikke følger regelverket.

Status: I systemet som brukes til å dokumentere status og tiltak i hver enkelt besetning, Helsegrissystemet, kan det nå tas ut enkelte aggregerte data som indikerer at det er en signifikant forbedring. Siden Dyrevelferdsprogrammet er forholdsvis nytt, tar det noe tid å samle nok data til å slå det fast helt sikkert. Fra Helsegris-systemet kan det tas ut ulike indikatorer som i sum gir et bilde av status og utvikling. Dette er forhold som oppslutning, antall avvik, tid fra avvik blir identifisert til det lukkes og ikke minst detaljerte tall over utviklingen i veterinærens vurdering av en rekke enkelt-parametere som har betydning for dyrevelferd.

  • Bruke opplysninger fra Mattilsynets eksisterende kontroll på slakteriene for å følge opp utviklingen på dyrevelferden.

Status: Registrering av kort hale/halesår er en viktig indikator for dyrevelferd. Registreringene har stabilisert seg på et lavt og gradvis fallende nivå siden 2019. Slakteriene bruker resultatene fra utvidet sjukdomsregistrering (USR) for å identifisere besetninger som trenger ekstra oppfølging. Utvidet sykdomsregistrering for svin (USR) implementeres i Dyrevelferdsprogrammet fra 1.1.2022 med økonomisk trekk ved høy forekomst av diagnosene byller, leddbetennelse og halesår.
 

Klarere regler om avliving

  • Klargjøre regelverket om avliving. Alle svinebønder skal være klar over hvilke regler som gjelder når en gris må avlives på gården.

Status: Det har vært en omfattende dialog med Mattilsynet om hvordan avliving i besetning skal skje. «Avlivingsmetode for svin i dyreholdet» er nå inkludert i veilederen for hold av svin. Opplæring om korrekt avliving inngår i kurset som er en obligatorisk del av dyrevelferdsprogrammet og som er gjennomført av alle svineholdere og også svært mange røktere.


Løfte holdningsskapende arbeid

  • Dårlige holdninger gir dårlig atferd – derfor er holdningsskapende arbeid svært viktig.

Status: Dyrevelferd har vært tema på møter og forsamlinger i næringa. Arbeid med dyrevelferd er et kontinuerlig arbeid og utvikling av gode rutiner gjennom Dyrevelferdsprogrammet er med på å forbedre holdninger.

  • Norges Bondelag og Norsvin går sammen om å organisere besøksringer for bønder i svineproduksjonen. Målet er at alle svinebønder skal få besøk. Ordningen blir nå utviklet.

Status: Det er utviklet en pilot for ERFA-ringer (erfarings-ringer) som en læringsplattform for kompetansebygging, med formål om å forebygge hjemmeblindhet og spre kompetanse og holdninger gjennom diskusjon. Det var klart til å bli rullet ut i mars 2020. Grunnet koronapandemien ble opplegget utsatt, og vil bli igangsatt så snart det er tilrådelig.

  • Løfte dyrevelferd som tema i alle organisasjoner i næringa, og ta det opp ved ulike anledninger hvor bønder samles.

Status: Dyrevelferd har siden 2019 vært et kontinuerlig tema på forsamlinger i næringa.

  • I 2019 ble det lansert et konsept på sosiale medier for å vise realistiske situasjoner i dyreholdet. I september 2019 var det #BondeTV på sosiale medier (organisert av Bondelaget), med sendinger fra grisehus. Siden har det vært organisert jevnlige runder med #BondeTV som har vist filmsnutter/bilder også fra svinehold. Grisens atferd og velferd er tema i Norsvins studieopplegg for 2021.

Kameraovervåking i slakteri

  • I tillegg innføres kamerovervåking ved norske slakterier for at Mattilsynet internt skal kunne hente sekvenser for å forbedre linjene i slakteribransjen.

Status: Pilotprosjekt er gjennomført ved ett slakteri (Furuset). Sluttrapport fra pilotprosjektet er levert regjeringen.