Suksess med forvaltning av kortnebbgås

Av Ove Martin Gundersen,
  • Tips en venn om denne siden

Tre år etter at en internasjonal avtale om forvaltning av kortnebbgås ble godkjent, er bestandsmålet nådd.

Kortnebbgås. Foto: Ingunn M. Tombre

I 2012 ble en internasjonal avtale om en felles forvaltning (i regi av Vannfugleavtalen under Bonn-konvensjonen) godkjent av Norge, Danmark, Nederland og Belgia. I henhold til strategiplanen for 2009 – 2017 skal det iverksette planer for bestander av vannfugler som skaper konflikter, blant annet med anvendelse av adaptiv jaktforvaltning. Konseptet er at man internasjonalt blir enige om et bestandsmål for en gitt bestand, og at man deretter justerer jakttrykket for å holde bestanden på bestandsmålet som er satt. Dette krever god overvåking av bestandene og registrering av jaktutbyttet. I tillegg trenger man biologisk kunnskap om hva som regulerer bestandene, som for eksempel jakt, predasjon, klima, fødeforhold og hekkeforhold.

God overvåking gir ønsket bestandsstørrelse

I Nord–Amerika bruker myndighetene fortløpende overvåkingsdata som oppdaterer bestandsplanen og justerer jaktreglene etter hvert, slik at målet om ønsket bestandsstørrelse kan nås. Man utvikler framtidige bestandsmodeller som innledningsvis har en rekke usikkerheter. Ved hjelp av overvåking av bestandens respons på jakten og miljøet, kan man innsnevre usikkerhetene. Den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås følger en slik prosess. Dette fører til at man forut for jaktsesongen kan komme med en anbefaling om den optimale avskytning. Det er et overordnet mål med planen å forvalte den på et bærekraftig nivå som samtidig reduserer konflikter med landbruksinteressene og begrenser skadene på Svalbardtundraen.  For å oppnå dette har man i den internasjonale forvaltningsplanen blitt enige om å stabilisere bestanden rundt 60 000 kortnebbgjess.

Kortnebbgås. Foto: Ingunn M. Tombre

Store uttak i Nord-Trøndelag

For å redusere bestanden av kortnebbgås, har det på flere steder på Jylland i Danmark og i Nord-Trøndelag blitt tilrettelagt for å maksimere uttaket av gjess. En kombinasjon av teiger med jakt og friområder uten jakt har vist seg å være en effektiv tilrettelegging. Det er et viktig poeng å få gjessene til å være i området lenge, slik at en får flere fellingsmuligheter. Dette prinsippet ble også etterfulgt i Danmark da miljømyndighetene besluttet å forlenge jaktsesongen i 2014/15 med en måned. Dette har sammen med ordinær jakt og andre naturgitte årsaker ført til at målet på 60 000 kortnebbgjess i dag er nådd.

Kvoter på kortnebbgjess neste sesong

Da bestandsmålet på 60 000 gjess nå er nådd, vil det bli innført kvoter på kortnebbgjess i Norge og Danmark i jaktsesongen 2016. Fra før er de to landene enige om en fordeling av jaktuttaket på henholdsvis 30 % i Norge og 70 % i Danmark, basert på tidligere jaktstatistikk.

Kvoten for 2015 er satt til 6700 fugl hvorav Norge får skyte 2000. En eventuell ubenyttet rest av kvoten blir overført til Danmark. Miljødirektoratet har nå utviklet en mobil app hvor gåsejegere skal rapportere fangsten direkte. Appen er i høst etablert og skal i første omgang brukes i Nord- Trøndelag. Det er derfor viktig at grunneiere på innherred informerer jegere om at de må bruke den for løpende rapportering. Det er svært viktig for landbruksinteressene at denne appen benyttes, for å sikre optimal avskytning og redusert konfliktnivå. Det er også viktig med tilbakemelding om hvordan appen fungerer i praksis. Målet er at appen skal brukes som et hjelpemiddel for å kontrollere at gåsejakta følger den internasjonale avtalen.

Fakta om kortnebbgås:

  • Kortnebbgjess er i Europa fordelt på to bestander; den vestlige, som hekker på Island og Grønland, og den østlige, som hekker på Svalbard.
  • Den Svalbard-hekkende bestanden er kilden til beiteskadeproblematikken i Nord-Trøndelag og Vesterålen. Gjessene beiter geografisk konsentrert og intensivt for å opparbeide seg energireserver for det videre trekket. De foretrekker dyrket mark, og velger seg ut åpne, flate arealer med lett tilgang til sjø.
  • Kortnebbgåsbestanden var på ca. 20 000 individer på 1970–tallet, og økte til nær 82 000 i 2013.
  • Dette har ført til økende konflikter med landbruket. Det er spesielt beiteskader på grasseng på rasteplassene om våren som skaper de største økonomiske tapene for bonden. I tillegg har gjessenes beiting konsekvenser for tundravegetasjonen på Svalbard.
  • Det er fire land som huser kortnebbgåsa; Norge, Danmark, Belgia og Nederland, hvorav de to sistnevnte har fredet arten.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere