- Ei samla næring har styrka kravene til dyrevelferden i norsk svineproduksjon siden møtet med landbruks- og matminister Olaug Bollestad i juni. Å sikre dyrevelferden er et kontinuerlig arbeid, som vi nå legger mye energi ned i, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

- Vi har samlet oss om noen nøkkelområder som næringa jobber med. Det er blitt klare konsekvenser for bønder som ikke følger opp Dyrevelferdsprogrammet og regelverket, vi jobber med bedre oversikt og oppfølging av dyrevelferden både i næringa og på gården, og vi jobber med åpenhet og holdninger, sier Bartnes.  

Les status for hvert punkt på tiltakene næringa la fram i juni.

Styrke kompetanse og holdninger om dyrevelferd

I juni ba næringa om at Dyrevelferdsprogrammet skulle bli obligatorisk gjennom en forskriftsfesting. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad bekreftet på møtet at forslag om forskriftsfesting blir sendt ut om kort tid fra Mattilsynet. Da blir det også obligatorisk med et kompetansekrav om opplæring i dyrevelferd.

- Vi er fornøyd med at Dyrevelferdsprogrammet, og tilhørende krav til kompetanse, nå blir obligatorisk for alle svineprodusenter. Vi starter i tillegg et prosjekt med besøksringer hos grisebønder. Det å lære og diskutere med hverandre, bidrar til å styrke holdninger og kompetanse om god dyrevelferd, sier Lars Petter Bartnes.

Tydelige konsekvenser

Slakteriene har etablert klare rutiner for å avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd, og bonden blir trukket økonomisk om Dyrevelferdsprogrammet og regelverket ikke er fulgt.

- Det er jobbet med å få på plass tydelige rutiner og konsekvenser for de som ikke følger opp Dyrevelferdsprogrammet. Vi må fange opp avvik og sørge for at de ikke skjer igjen. Det er viktig at forbruker kan stole på næringa, og vi skal bygge tillit, understreker Lars Petter Bartnes.