Ulvesonen (forvaltningsområdet for ulv)
Etablert gjennom rovviltforliket i 2004, og inkluderer deler av fylkene Hedmark og Akershus, samt hele Oslo og Østfold-fylker.

Gjennom ulveforliket 2016 ble noen av grensene for sonen flyttet og det ble satt et høyere bestandsmål.

Bestandsmålet er 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst tre skal skje i helnorske flokker. Her er såkalte grenseflokker inkludert, med en tellingsfaktor på 0.5 yngling pr flokk.

Ulvetellingene fra vinteren 2018/2019 påviste 8 ynglinger i Norge. Det ble påvist 104-107 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. I tillegg vil det være gjennomført nye ynglinger denne våren og sommeren.

– Vedtaket om å felle kun én flokk framstår som et dårlig politisk kompromiss internt i regjeringa, mer enn en reell vurdering av lokale forhold og rettslig grunnlag, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I dag ble det klart at regjeringa overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringa tillater kun å ta ut en flokk, Letjenna-flokken i Hedmark og mener det ikke er grunnlag for å ta ut de to andre flokkene.

- I praksis blir ulvesonen nærmest stadfestet som et ulvereservat med dette vedtaket. Det gir store belastninger for beiteområder og lokalsamfunn både innenfor og utenfor sonen. Det er et politisk svik fra regjeringspartiene H, FrP, V og KrF etter distriktsopprøret som forrige ulvebeslutning skapte, sier Lars Petter Bartnes.

- Det er respektløst overfor folk i de berørte distriktene å komme med en beslutning dagen før jakten skal starte. Mange som bor og lever inne i og utenfor ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, understreker Bartnes.

Politikk, ikke juss

Også i fjor valgte regjeringa å overprøve rovviltnemndenes forslag og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn det Stortinget har bestemt. Det var starten på et distriktsopprør hvor flere hundre ordførere engasjerte seg og rundt 10 000 mennesker demonstrerte foran Stortinget i januar.

- Når regjeringa for tredje gang på rad ikke bruker det rettslige handlingsrommet til å følge opp rovviltnemndenes vedtak, er det et alvorlig brudd på Stortingets rovviltforlik. Dette var muligheten til å rette opp den forvaltninga som hittil har vært ført, vi registrerer at regjeringa ikke er i stand til å følge opp og skyver jussen foran seg, sier Bartnes.

Bestandsmålet er allerede nådd

I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2019 viser at det ble dokumentert 5 helnorske ynglinger og 6 grenseynglinger i 2018.  Siden grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.

- Ulvebestanden er allerede høyere enn det fastsatte bestandsmålet, det gir rom for å ta ut de tre foreslåtte flokkene. Med dette vedtaket vernes også en grenseflokk. Vi kan ikke la svenskene bestemme forvaltningen av en flokk som kun hadde et bitte lite hjørne av hele sitt revir inne på svensk mark i fjor. En grenseulv har like stort skadepotensial som en helnorsk ulv, understreker Lars Petter Bartnes.