Strømstøtteordningen må videreføres
Norges Bondelag er fornøyd med forbedringene av strømstøtteordningen for jordbruk og veksthus. – Nå blir det viktig at ordningen med endringer blir videreført også i 2023, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
For å sikre selvforsyning gjennom vinterens galopperende strømpriser og hindre matsvinn, er strømstøtten til jordbruket foreslått styrket fra 1. oktober i år. Taket for strømstøtte økes fra 20.000 kWt til 60.000 kWt, og utbetalingstidspunktet for landbruksforetak blir endret fra kvartalsvis til månedlig.
– Med de galopperende strømprisene vi opplever nå, bidrar dette til viktig forutsigbarhet for mange matprodusenter ut året. Dette er veldig bra og helt nødvendig i en svært krevende tid, sier Gimming.
I forbindelse med at endringene i strømstøtteordningene blir behandlet i Stortinget (Prop.142 S) har Norges Bondelag spilt inn dette for finanskomiteen på Stortinget, og poengtert viktigheten av at ordningen videreføres i 2023.
Forlenger strømstøtten, men senker taket
Behandlingen av endringer i strømstøtteordningene for 2022 skjer samtidig som forslag til statsbudsjett for 2023 er lagt fram av regjeringen. I budsjettforslaget heter det om strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag at ordningen blir forlenget til 1. juli 2023. Fra 1. januar vil strømstøtten kun 
gjelde for forbruk under 20 000 kWt per foretak per måned, står det også i budsjettforslaget.
– Om ikke ordningen blir videreført med endringene fra 1.oktober, blir det spesielt utfordrende for grøntprodusenter som produserer på friland, og som er helt avhengig av å tørke, kjøle og lagre varene på egne lagre gjennom vinteren. Flere av disse produsentene har et strømforbruk som er tre-fire ganger så høyt som 20.000 kWt, sier Gimming.
Flere produsenter risikerer dermed store tap ved å holde kjølelagrene for grønnsaker i gang med de ekstraordinære høye strømutgiftene. Dette kan føre til betydelig matsvinn og mindre norske grønnsaker i butikkhyllene. Også flere husdyrproduksjoner opplever utfordringer med taket på 20 000 kWt.
I budsjettforslaget skriver regjeringen at det legges opp til at strømleverandørene skal kunne tilby bedre fastprisavtaler til privatpersoner og næringsliv enn i dag.
Strømstøtteordningen for veksthus og vanningslag har ikke et øvre tak.
Fellespakkerier og veksthus må inkluderes i forbedringene
Mange bønder har gått sammen om effektive kjølelagre. Dette er en ønsket utvikling og også noe det gis støtte til over jordbruksavtalen. Disse fellespakkeriene ble imidlertid ikke inkludert i strømstøtteordningen for landbruket, men ble inkludert i ordningen for næringslivet.
I innspillet til finanskomiteen ber Norges Bondelag også om at strømstøtteordningen for jordbruket utvides til også å omfatte produsenteide fellespakkerier og lager.
Veksthusprodusenter får heller ingen endringer i utbetalingstidspunkt. For å møte likviditetsutfordringene dette gir ber Norges Bondelag om at det ses på løsninger for at også veksthusprodusenter kan få utbetaling månedlig, slik som jordbruksforetak for øvrig.
