Strengere prioritering for å skjerpe distriktsprofilen

Av Øystein Moi,
  • Tips en venn om denne siden

Arbeidsgruppen som skulle ”tydeliggjøre distriktsprofilen” er ferdig og tar opp justeringer, endringer og prioriteringer.

Illustrasjonsfoto: Odd MehusDette har vært en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Rapporten er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) og fjorårets jordbruksoppgjør.

Tydeligere distriktsprofil innebærer i rapporten at en gjennom de nasjonale ordningene i større grad skal fange opp regionale ulikheter og gjennom virkemiddelutformingen treffe områder med negativ relativ utvikling på viktige landbruksindikatorer bedre. Rapporten presenterer en meny av mulige tiltak som kan gjøre distriktsprofilen tydeligere. Noen forslag er basert på endringer i eksisterende ordninger mens andre er nye ordninger.

Sammendraget i rapporten


Kjernen i mandatet er begrepene ”tydeligere” og ”distrikt”. Meld. St. 9 (2011 – 2012) har ingen entydig definisjon av disse to begrepene. Tydeligere distriktsprofil innebærer her at en gjennom de nasjonale ordningene i større grad skal fange opp regionale ulikheter og gjennom virkemiddelutformingen treffe områder med negativ relativ utvikling på viktige landbruksindikatorer bedre. Rapporten beskriver dagens virkemidler, der en allerede har distriktsprofil i mange ordninger, som et utgangspunkt for videre analyser og konklusjoner. Den analyserer utviklingen i jordbruket med utgangspunkt i noen viktige indikatorer for å studere regionale ulikheter og som et mulig utgangspunkt for å målrette virkemidlene ytterligere. Rapporten vurderer eksisterende og nye økonomiske ordninger med hensyn på å gjøre distriktsprofilen tydeligere. Det er lagt vekt på å presentere en meny av potensielle tiltak som er tilpasset ulike vektlegginger innenfor begrepet tydeligere distriktsprofil.

Hovedprinsippet


Hovedprinsippet for de distriktspolitiske virkemidlene i landbrukspolitikken, for å nå målet om landbruk over hele landet, har vært å bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper.

Sterk distriktsprofil

Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Graden av differensiering i tilskuddssatser varierer imidlertid mellom ulike produksjoner. Sterkest er differensieringen innen grovfôrbaserte produksjoner.

Struktur- og distriktsprofilen i dagens ordninger bidrar til en aktiv distriktspolitikk fordi mesteparten av støtten går til sone II til IV innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Struktur- og distriktsprofilen bidrar til den geografiske produksjonsfordelingen gjennom å gi en høyere produksjon i distriktene.

Tydeligere distriktsprofil

Arbeidsgruppa har analysert utviklingen på et sett egendefinerte regioner der en har tatt hensyn til kommunegrenser, fylkesgrenser og naturgitte forutsetninger. Regionene er kalt TDP-regioner (Tydeligere DistriktsProfil), for å skille dem fra andre typer regionale sammenslåinger. I analysen er landet delt inn i 48 regioner. Utviklingen er analysert på 6 jordbruksindikatorer og 2 distriktsindikatorer. I presentasjonen av resultatene er regionene delt i fem like store klasser fra regioner med svak relativ utvikling (klasse A) til regioner med god relativ utvikling (klasse E).

Regionene som samlet har størst relativ nedgang i analysen av jordbruksindikatorer, er områdene mot svenskegrensen i Hedmark, deler av Agder og Telemark, Vestlandskysten fra Midt- Hordaland til og med Sunnmøre, midtre deler av Sør-Trøndelag, Salten, Troms og Vest-Finnmark.

Regionene som samlet har størst relativ nedgang i analysen av folketall og sysselsetting er Glåmdalen, Nord-Gudbrandsdal, Valdres, Numedal, Øvre Telemark, Hardanger og Voss, Ytre Sogn, Ofoten og Vesterålen, Sør-Troms og Øst-Finnmark.

Lite samsvar mellom utviling i jordbruket og utvikling i distriktene

Oversikten over den samlede utviklingen i jordbruksvariablene, indikerer at det er liten grad av samsvar mellom variablene som illustrerer utviklingen i jordbruket og variablene som illustrerer utviklingen i distriktene. Der jordbruksvariablene viser svakere utvikling i kystområdene på Vestlandet, viser distriktsvariablene en svakere utvikling i fjellområdene på Østlandet og nordover fra Trøndelag til Helgeland. Går vi nærmere inn på de enkelte regionene ser vi at det er flere områder, både Glåmdalen, Numedal, Øvre Telemark, Ytre Sogn, Nordfjord og Sør-Troms, som har svak utvikling på begge variablene. Jordbruket har hatt svakere utvikling i Vest-Finnmark enn i Øst-Finnmark, mens distriktsindikatorene indikerer svakere utvikling i Øst-Finnmark enn i Vest-Finnmark. Samtidig er det også sammenfallende områder som kommer svakt ut; deler av Sogn og Fjordane samt Sør-Troms har svak utvikling i begge indikatorene.

Tiltak som kan gjøre distriktsprofilen tydeligere

Rapporten presenterer en meny av mulige tiltak som kan gjøre distriktsprofilen tydeligere. Noen forslag er basert på endringer i eksisterende ordninger mens andre er nye ordninger. Forslagene bør utredes nærmere før de evt. iverksettes.

Noen forslag er rettet spesifikt inn mot TDP-klasse A og B. En del av forslagene innebærer en endring av begrunnelsen for en rekke landbrukspolitiske tiltak hvor en går utover det å skulle bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper.

Forbedre eksistrende ordninger

Andre er rettet generelt inn mot å forbedre de eksisterende distriktspolitiske ordningene innenfor landbrukspolitikken basert på dagens prinsipper bak tilskuddene.

Arbeidsgruppa er samlet i vurderingen om å ikke å innføre distriktsprofil i kulturlandskapstilskuddet og ikke bruke distriktspolitisk virkeområde direkte som soner for å fordele landbrukspolitiske tilskudd. Arbeidsgruppa har vurdert, men ikke utredet å distriktsdifferensiere beitetilskuddet og å innføre en generell form for tilskudd per foretak.

Aktuelle forslag

Utover det er følgende forslag aktuelle for å gjøre distriktsprofilen tydeligere:

  • prioritere innenfor dagens ordninger
  • justere soner for arealtilskudd
  • justere soner for driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon
  • justere soner for tilskudd til husdyr
  • justere soner for pristilskudd
  • målrette utrednings- og tilretteleggingstiltak
  • målrette investeringsvirkemidler
  • utnytte forvaltningssystemet rundt RMP til å lage ordninger for spesielle regioner
  • innføre tilskudd til TDP-klasse A og B
  • innføre driftstilskudd grovfôrdyr
  • videre utrede et driftsvansketilskudd
  • gjøre endringer i melkekvoteregelverket

Les hele rapporten her

Forslagene er vurdert opp mot målsettingene om landbruk over hele landet og om økt produksjon. Omfordelingseffektene er kartlagt og de økonomiske og administrative konsekvensene er beskrevet.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere