Jordvernet i Norge
Siden andre verdenskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål. Det gir et snitt på omlag 19.000 dekar hvert år.

I 2004 kom et nasjonalt jordvernmål om å redusere den årlige omdisponeringen med 50%.

Videre har det siden 2004 blitt strammet mer og mer inn for hvor mye matjord som kan omdisponeres.

I dag presenterte regjeringen sin nye jordvernstrategi. De strammer nå inn målet om hvor mye matjord som hvert år kan omdisponeres. Norges Bondelag mener det er viktig at regjeringen nå strammer inn målsettingene. 

Vi er glade for at regjeringen setter et mål på 2000 dekar og gir matjorda et bedre vern. Matjorda er en viktig del av vår felles beredskap. 

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.  

Regjeringen viderefører og styrker ordningen for kommunene som ønsker å lage en lokal jordvernstrategi. 

–Det er bra at kommunene nå får en økonomisk gevinst dersom de lager jordvernstrategi. For kommunene vil det være et stort pluss om de sikrer matjorda, bidrar til  matproduksjon og beredskap, og får penger for å lage en slik plan, legger Gimming til. 

Regjeringen ønsker innstramminger i jordloven, i tråd med det Norges Bondelag har spillt inn. Det er bra at regjeringen nå utreder dette. 

–Vi har fortsatt en vei å gå. Bare i Viken fylkeskommune ble over 900 dekar matjord omdisponert i 2022. Det er tre ganger så mye som året før. Den utviklingen må stoppes, og matjorda må beskyttes bedre rundt om i hele landet. 

–Det er fortsatt viktige grep som må gjøres dersom vi skal verne om matjorda inn i framtiden. Ved å stramme inn jordloven, og flytte vedtaksmyndigheten til statsforvalteren. Dersom Statsforvalteren gis ansvaret vil de kunne se mer helhetlig på hele situasjonen. Matjorda er en viktig og bærekraftig ressurs vi må verne om slik at vi også i framtiden kan produsere mat rundt om i hele Norge.

Om du vil lese regjeringens nye jordvernstrategi kan du lese den her.